Obligatorisk undersøkelse
Obligatoriske og rutinemessige undersøkelser av jenters underliv er foreslått å omfatte alle jenter uavhengig av indikasjon. – Vi må stille spørsmål om hva som kan oppnås gjennom en slik obligatorisk undersøkelse sett i forhold til hvilke negative virkninger dette vil få, og vi må vurdere hvordan disse undersøkelsene vil virke på de mange jenter som undersøkes. Overfor det store flertallet av jenter skjer dette uten noen begrunnelse, sier hun. – Vi må også vurdere hvordan det virker på miljøet og de aktuelle familier vi prøver å nå med ny holdningsdannelse. Dessuten må vi vurdere hvordan helsetjenesten skal forholde seg til foreldre som ikke kommer med barna sine til undersøkelse. Gjennomføres et slikt tiltak, må konsekvensene for de familier hvor man tar feil og ubegrunnet melder mistanke om kjønnslemlestelse, vurderes, sier presidenten.
En omlegging av praksis på dette området vil sette helsetjenesten i en helt ny rolle ved at man blir pålagt å undersøke alle jenter for å avdekke både medisinske og ev. kriminelle forhold, dvs. etter at overgrepet har skjedd. Hvordan vil dette virke på mulighetene til å forebygge overgrep? spør hun.
Torunn Janbu mener det er svært forståelig at man ønsker å iverksette raske tiltak for å forebygge overgrepene, men dette må ikke hindre en grundig gjennomgang av hvilke utfordringer og effekter slike tiltak kan gi.
Hun viser til at undersøkelse av gutter er frivillig og medisinsk begrunnet med økt risiko for sterilitet dersom testiklene ikke er i nede i pungen. – Ved mistanke om gjennomført kjønnslemlestelse av jenter kan man også i dag på medisinsk indikasjon tilby undersøkelse, men den vil imidlertid være frivillig, sier hun.
– Legeforeningen mener i likhet med Sosial- og helsedirektoratet at tiltak som innebærer rutinemessig underlivsundersøkelse av alle jenter fra 0 – 18 år for å avdekke kjønnslemlestelse kan medføre flere etiske og medisinskfaglige uheldige konsekvenser (1). I verste fall kan det gjøre situasjonen for utsatte jenter verre, sier presidenten. Hun mener at oppmerksomheten nå må rettes mot forebyggende tiltak som målrettes mot de grupper som utøver praksisen.