Vil beholde dagens struktur
De tradisjonelle basalfagene er i oppløsning. Den gamle strukturen med de gamle basalfagsinstituttene eksisterer nesten ikke – fagene har endret karakter, sa professor Ole Sejersted ved Universitetet i Oslo. – Vi ser en sterk grad av profesjonalisering av medisinen og – avakademisering, studieplanen har endret karakter, og det er vanskelig å skaffe akademisk skolerte lærere i flere fag. Det har vært en stor grad av profesjonalisering og den akademiske medisin har vært på retur. Det er et potensielt problem dersom man ønsker at medisinen skal ha en akademisk forankring, sa han, og fikk støtte av professor Jon Lekven ved Universitetet i Bergen, som mente at man må få en ordentlig dialog med universitetene om medisinerutdanningens plass. Hele utdanningsløpet fra grunnstudium til spesialist- og doktorgradsutdanningen bør sees under ett.
– Både universitetene og helseforetakene har lovhjemlet ansvar både for undervisning og forskning, sa Sejersted, noe som har ført til en rolleforvirring. – Skal vi få til en god samordning, må det bli en klarere ansvarsfordeling og bedre felles styring av virksomheten ved de medisinske fakultetene og ved universitetssykehusene. Det er et innfløkt system med kaotisk rollefordeling, sa han.
Sejersted stilte også spørsmålet om medisinsk forskning har en egen identitet? Kan all medisinsk forskning overlates til andre, spurte han og viste til at det er få leger i forskning. – Svaret er nei, men vi trenger en opprydding i forhold til lokalisering, innhold og utdanning, sa han, men var klar på at et eget profesjonsuniversitet ikke er aktuelt for medisin.
– Vi må ha en klar rollefordeling og jeg tror kanskje dagens modell med medisinske fakulteter på universitetene er den beste, sa Sejersted. – Det vil både ivareta akademisk forankring og akademisk frihet. Men, understreket han, vi må bli kvitt professor I og professor II-skillet. Vi bør bare ha én type professorater kombinert med klinisk stilling, og fordelingen mellom sykehusstilling og universitetsstilling bør være fleksibel. Publikasjoner må telle fullt ut i begge systemer – både på universitetene og i helseforetakene og ikke brøkdeles som nå.
– De medisinske fakulteter bør kreve at de øremerkede forskningsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet forvaltes av fakultetene. De kan også brukes til å styrke rekrutteringen av leger til akademiske stillinger. Da vil vi få en tydeligere betoning av medisin som et akademisk fag, ikke bare en profesjon, fastslo professor Sejersted, som også leder Legeforeningens forskningsutvalg.