Kjemper for pasientene
En av foreleserne påpekte at nordmenn, for å akseptere en person, legger stor vekt på at vedkommende snakker norsk, mens det viktigste i andre land for eksempel kan være det å være katolikk. En av deltakerne mente at handicapet hun hadde på grunn av språket, kunne være en fordel.
– Pasienten ser at du er en som er vant til å kjempe. Jeg har lagt meg til min egen stil. Kanskje kjemper jeg mer for pasientene? sa hun.
Zahir Hajdini, en av deltakerne, sa at han synes det går bra, og at han aldri har fått negative tilbakemeldinger fra pasienter. – Men jeg tror pasienter også ser på hvor engasjert du er, og ikke bare på språket. En ser mye på kroppsspråket i psykiatrien, mente han.
Men både Hajdini og de andre deltakerne var opptatt av at det er viktig å kunne språket godt for å forstå og bli forstått. En del følte at de ble hemmet av å måtte utrykke seg på et annet språk.
Selv om temaet for seminaret var språk, kom deltakerne inn på flere sider ved det å ha utenlandsk bakgrunn som fagperson i Norge. Noen følte blant annet en subtil kollegial mobbing. Fra enkelte hold følte en av psykiaterne at hun møtte holdninger om at «du måtte vel ta til takke med psykiatri siden du er utlending». – Men jeg liker jobben min! sa hun.
En av foreleserne påpekte også hvordan enkelte psykiatere med utenlandsk bakgrunn kan føle seg krenket av at det ikke er samme respekt for leger i Norge som i deres hjemland.