I dette nummer

Les mer om ...

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel
    Hjerneinfarkt og hjerneblødning

    Hjerneinfarkt og hjerneblødning

    Rekanalisering av okkludert arterie og tiltak rettet mot følgene av cerebral iskemi er hovedprinsippene for akutt behandling av hjerneinfarkt. Ved spontan intracerebral blødning tar behandlingen blant annet sikte på å redusere forhøyet intrakranialt trykk. Symptomene ved cerebral venetrombose, som er en sjelden årsak til hjerneslag, varierer mye, men subakutt hodepine er vanligste debutsymptom.

    I temaserien om hjerneslag omtales også behandling ved subaraknoidalblødning. Ved påvisning av ruptert aneurisme gis straks traneksamsyre, deretter gjennomføres mikrokirurgisk eller endovaskulær reparasjon av aneurismet.

    Spontan hjerneblødning – hvor mye behandling?

    Behandling av akutt hjerneinfarkt

    Spontan intracerebral blødning

    Cerebral venetrombose – diagnostikk og behandling

    Subaraknoidalblødning – diagnostikk og behandling

    Akutt forgiftning

    Akutt forgiftning

    De fleste som dør av akutt forgiftning i Norge, hadde ikke vært i kontakt med sykehuspersonell for å få adekvat behandling, og svært få av dem som legges inn i sykehus dør. Dette viser en studie basert på data fra Norsk pasientregister og dødsårsaksregisteret. Overvåking av vitale funksjoner og tiltak for å hindre komplikasjoner er basis for behandlingen. Flere forebyggende tiltak er gjennomført på bakgrunn av epidemiologiske studier og statistikk.

    Forgiftningsdødsfall utenfor sykehus

    Akutte forgiftninger og statistikk

    Akutte forgiftninger 1999 – 2004 – sykelighet og dødelighet

    Genotyping for optimal cytostatikadosering?

    Genotyping for optimal cytostatikadosering?

    Mange DNA-varianter innvirker på transport, omsetning og effekt av cytostatika. Slike farmakogenomiske markører kan avdekke arvelig disposisjon for avvikende legemiddeleffekter. Kan dosering basert på genotyping av den enkelte pasient erstatte dosering i henhold til kroppsoverflate?

    Cytostatikadosering etter farmakogenomiske markører eller kroppsoverflate?

    Den gode epikrisen

    Den gode epikrisen

    Mange epikriser har mangler, men de fleste er brukbare. Dette viser en undersøkelse ved en indremedisinsk avdeling i Oslo der to sykehusleger og to allmennleger vurderte 50 påfølgende epikriser på grunnlag av seks definerte kvalitetskriterier. Det var ofte stor variasjon i vurderingene. Hvordan kan kvaliteten på epikrisene bli bedre?

    Den gode epikrise – kriterier og evaluering

    Vanskelig ledelse og vanskelig kommunikasjon

    Vanskelig ledelse og vanskelig kommunikasjon

    Leger i lederroller må unngå å argumentere ut fra medisinsk autoritet, men formidle det som er realistisk mulig å formidle og skape den tilliten som er nødvendig for at andre skal oppfatte dem som eksperter, skriver dagens kronikkforfattere.

    Kommunikasjon og helseledelse

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 19. april 2007
    Utgave 8,  19. april 2007
    Tidsskr Nor Lægeforen 19. april 2007
    Publisert: 19. april 2007
    Utgave 8, 19. april 2007
    Tidsskr Nor Lægeforen 2007
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på