Utøvernes trivsel
Kan tøffe regimer i forbindelse med forebygging av sykdom gå utover trivselen? Spørsmålet er relevant i den grad psykologiske faktorer som overskudd og glede påvirker prestasjonen. Det er ikke funnet litteratur som bekrefter eller avkrefter dette, men forholdet kan og bør diskuteres med utgangspunkt i måltidene. Dette er en av få sosiale sammenkomster for utøverne i løpet av dagen, og trivselen kan bli dårligere ved at det hele gjøres mer sterilt enn nødvendig.
Ett spørsmål i den sammenheng: Hvor stor er risikoen for smitte ved å forsyne seg fra et syltetøyglass eller en boks med leverpostei? Kan smittestoffer bli overført via kniven eller teskjeen som brukes? Muligheten skal ikke avvises her, men det ble stilt spørsmål ved om man av den grunn måtte benytte små engangsbegre med pålegg (tatt med fra Norge og brukt i de private bostedene)? Det hele fremsto som lite egnet til å øke trivselen rundt frokostbordet. Sortimentet besto også av ost og annet pålegg, men i stor grad ble «flypålegget» brukt.
OL i Torino etterlot også en del spørsmål av rent medisinsk karakter. Ett går på behandling når sykdom inntreffer. Blir man fortere frisk i lavlandet enn i høyden? Det er neppe tvil om det, men det er lite kunnskap om hvor mye raskere man blir bra av for eksempel av en øvre luftveisinfeksjon. Det er mye kunnskap om hva som skjer med hemoglobinnivået når man reiser ned i lavlandet noen dager, men spredningen av denne kunnskapen må bli bedre.
Noe som også bør drøftes, er hvordan utøverne skal bo. Under lekene i Torino fikk Bjørg Marit Andersen, professor i medisin og avdelingsoverlege ved avdeling for hygiene og smittevern ved Ullevål universitetssykehus, hele førstesiden i VG med sin kritikk av det norske opplegget (6). Hun mente blant annet at alle utøverne burde hatt enkeltrom med dusj og toalett. Nå viste det seg at 38 utøvere lå på enerom og 28 på dobbeltrom på dette tidspunktet, og flere av dem som ble syke, hadde faktisk enkeltrom.
I denne debatten kommer igjen trivsel inn som et viktig moment. For noen passer det bra å bo alene, mens det for andre vil gi betydelig mistrivsel. Enkelte utøvere var på reisefot i nesten to måneder i forbindelse med OL (de kom fra verdenscup og høydeopphold) og ville ha gått på veggen hvis de var blitt tvunget inn i en ordning med enerom for å unngå smitte. I de fleste idretter er det innarbeidet rutine at man av sosiale og økonomiske årsaker bor på dobbeltrom. Under OL legger også arrangørene av kapasitetsgrunner opp til at utøverne skal dele rom.
Det kan fastslås at Olympiatoppen og særforbundene i hovedsak har gode rutiner for å forebygge sykdom, men at man i enkelte leirer muligens gikk litt for langt på dette feltet. Det er også vesentlig at alle i støtteapparatet, på teknisk side og i topplederapparatet inkluderes i det forebyggende programmet som gjennomføres året før de olympiske leker. I akuttsituasjon var man bra på å løse problemet, og man fikk utøverne friske svært raskt.