Gradert menneskeverd
Lovgivningen i Norge uttrykker en etikk der mennesket får gradvis større menneskeverd etter som det utvikles i mors liv. I prinsippet er det kanskje ingen skarpe skillelinjer, men av praktiske hensyn må det settes grenser for selvbestemt abort, nemndbestemt abort, medisinsk indisert abort osv. Dette betyr at et menneskeliv har varierende tyngde på vektskålen etter når man skal veie det opp mot andre hensyn. Før eller siden får imidlertid barnet full rett til liv. Dermed deles menneskeheten egentlig i to: De som har fullt menneskeverd, og de som ikke har det.
Vitenskapen forteller oss at hvert menneske begynner sitt liv ved unnfangelsen. Det befruktede egget inneholder alt det trenger av informasjon for at det kan utvikle seg til et voksent menneske. Det trenger næring og oksygen, men det er også alt. Embryoet lager selv sine organer hvis det får arbeide uforstyrret. Denne lille skapningens essens, det at det er et menneske, endrer seg ikke i løpet av fosterlivet. Hva er det så som danner grunnlaget for en todeling av menneskeheten?
Ofte knyttes menneskeverdet til kognitive egenskaper som for eksempel bevissthet, evne til å skape relasjoner til andre mennesker og evne til rasjonell tenkning og handling. Andre ganger legges det vekt på fysiske egenskaper. Her kreves det at individet har nådd et visst utviklingstrinn – der alle organene er dannet, der det kan oppleve smerte eller der det kan klare seg selvstendig. Problemet er at man ved å bruke ulike egenskaper som kriterium for menneskeverd ikke ender opp med en todeling av menneskene, men en gradering. Egenskaper er høyst ulikt fordelt mellom oss mennesker, og de forekommer i alle grader. Enhver grense i dette kontinuum vil måtte være helt vilkårlig. Det logiske er derfor ikke å velge ut en grense for hvor godt utviklet disse egenskapene må være før et individ får fullt menneskeverd. Å la egenskaper være bestemmende leder snarere til en verdirangering av alle mennesker. Men det kan ikke være slik at vi har menneskeverd i varierende grad, og at behovene til dem som befinner seg langt ned i hierarkiet, må vike for behovene til dem som er på toppen. En ren gradsforskjell for utvikling av visse egenskaper kan ikke rettferdiggjøre at noen mennesker ikke gis rett til liv.
Norges Kristelige legeforening mener at det eneste riktige er at alle mennesker har menneskeverd – fordi de er mennesker. Når lovverket ikke er basert på dette prinsippet, blir grenseoppgangene vilkårlige, utydelige og ikke minst flyttbare (1).