En kunst
Lind, som er æresmedlem i Norsk anestesiologisk forening, sier at anestesi den gangen var en kunst, da man selv måtte klare å bedømme hvor dypt i narkosen pasienten var.
– Nå er det en vitenskap, og vi har monitorer som tar seg av det meste, sier han. I Linds tid var det en kamp for å få opprettet anestesilegestillinger, og han måtte føre lønnskamp. Han fikk støtte av daværende generalsekretær i Legeforeningen, Odd Bjercke, og formannen i Norsk anestesiologisk forening, Odd Øyen. Noe fagmiljø å støtte seg på var det dårlig med. Han hadde heller ingen fast arbeidstid.
– Vi fulgte pasientene, og det ble en del tilkallinger både kveld og natt. Men sånn var det for alle den gangen, så jeg syntes ikke det var noe rart, sier han.
Siri Tau Ursin bruker på sin side mye tid på vaktlister. – Satsingen på tilrettelegging for de ansatte har ført til at vi har omtrent 42 ulike turnuser fordelt på like mange anestesileger, sier hun.
Også antallet leger ved anestesiavdelingen har økt kraftig over årene. Linds arvtaker, Trygve Ursfjord, forteller at da man bygget nytt sykehusbygg i Stavanger, insisterte han på at det skulle lages kontorplass til 14 anestesileger. Han sto på sitt, selv om folk nærmest lo av kravet. I dag har sykehuset 42 anestesileger. Helge Holst-Larsen roser den tidligere avdelingsoverlegen for å ha vært forutseende og i tillegg tidlig ute med å ta i bruk nytt utstyr. Ursfjord holdt stand som avdelingsoverlege i hele 29 år, inntil han ble pensjonist i 1990.