Kirurgiske ulikheter mellom by og land?
Forskjellene mellom by og land i kirurgisk praksis øker pga. subspesialisering og sentralisering. Derfor er det viktig å kartlegge ev. mønstre og kvalitetsforskjeller i kirurgisk praksis. Nylig er dette studert hos over 17 300 kirurgiske pasienter i Kentucky, USA (Surgery 2006; 140: 589 – 96).
Det var lik dødelighet når det gjaldt kolorektalkirurgi på bygda (med høyt nok volum) og i byen. Bykirurgene hadde oftere sykere pasienter, utførte flere omfattende prosedyrer og hadde flere komplikasjoner og reoperasjoner. Det var ingen forskjell i dødelighet ved laparoskopiske galleoperasjoner, men oftere konvertering til åpen kirurgi hos bykirurgene. Indikasjonene for endoskopi var noe ulik, men det var samme antall patologiske funn og komplikasjoner.
Resultatene viser at høy kirurgisk standard oppnås både i byen og på landet når det dreier seg om vanlig utførte inngrep innen gastrokirurgi, endoskopi, gynekologi og urologi. Praksisen i distriktet er bredere, og kirurgene her synes å legge mer vekt på kvalitetsmål enn kollegene i byen.