Artikkel
Hyperventilering kan være en sentral faktor ved feberkramper. Det viser en dyrestudie.
Feberkramper er epileptiske krampeanfall utløst ved temperaturstigning hos barn i alderen seks måneder til seks år. Forekomsten i befolkningen er 3 – 14 %, og de fleste anfallene er ukompliserte. Om lag en tredel av anfallene kompliseres imidlertid av langvarige kramper (> 10 min) eller forbigående nevrologiske utfall. Slike anfall er en viktig risikofaktor for senere utvikling av epilepsi og skade på hippocampus. Mekanismen for feberkramper antas å være relatert til kombinasjonen av feber og en umoden hjerne. Selve årsakssammenhengen er fremdeles ukjent, men en ny dyrestudie antyder at hyperventilering kan være en sentral faktor (1) .
Studien viser hvordan eksperimentell økning av kroppstemperaturen hos rotter førte til økt respirasjonsfrekvens. Det førte igjen til fall i CO₂-nivå og økning i blodets pH på 0,2 – 0,4 enheter. Økt pH ga i seg selv økt eksitabilitet i hjernen, senket krampeterskelen og fremprovoserte krampeanfall. Innånding av 5 % CO₂ terminerte anfallene i løpet av 20 sekunder og forhindret senskader i hjernen.
– Med tanke på nøye overvåking av respirasjon og blodets pH hos barn med feberkramper er dette verdt å legge merke til. Funnene er klinisk interessante og gir perspektiv på mulig behandling av feberkramper, sier professor Bernt A. Engelsen ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus.
– Hos dyr som fikk kramper, var respirasjonsfrekvensen økt med ca. 60 %. Uansett klinisk relevans av dyrestudier bør barn med høy feber unngå hyperventilering, sier Engelsen.