Diskusjon
I denne studien ble unge, seksuelt aktive kvinner forespurt om deres kunnskap om humant papillomvirus. En femdel hadde hørt om viruset tidligere, og kunnskapen om hva det forårsaker av sykdommer og hvordan viruset smitter var relativt lav.
Lambert og medarbeidere (9) har vist at kunnskapen blant studenter økte betraktelig etter en kort opplæring. I vår studie ble noen av deltakerne med hensikt bedt om å svare på spørreskjemaet et halvt år inn i studien. Dette for å se om informasjonen gitt ut i forbindelse med oppstart økte deltakernes kunnskap. Det var noen flere (21 %, 46/222) ved studiens begynnelse enn etter seks måneder (17 %, 17/101) som sa de tidligere hadde hørt om humant papillomvirus. Dette tyder på at de som svarte på spørreskjemaet et halvt år inn i studien, ikke hadde tilegnet seg mer kunnskap enn de som svarte ved studiens begynnelse. Andre studier har også vist at kunnskapsnivået blant unge (2) – (4) og voksne kvinner (5) er relativt begrenset, dette til tross for at HPV-infeksjon er den mest utbredte seksuelt overførbare infeksjonen (1). Dataene i vår studie er samlet inn i tidsrommet 1998 til 2000, og det er mulig at kunnskapen blant norske kvinner har endret seg noe i løpet av de siste årene.
Tre av fire deltakere manglet kunnskap i forhold til samtlige 12 spørsmål angående hva humant papillomvirus forårsaker av sykdommer og hvordan viruset smitter. Kunnskapen blant kvinnene var ikke assosiert med røykevaner eller historie med kjønnssykdommer, slik som Waller og medarbeidere (5) fant. Derimot var det en positiv korrelasjon mellom kunnskap om hva humant papillomvirus medfører av sykdom og hvordan det smitter.
Det er kjent at humant papillomvirus er til stede i slimhinnen i vagina, cervix, og på huden rundt skjede- og analåpningen. Viruset smitter via hudkontakt, dermed forhindrer ikke kondom smitte ved seksuell aktivitet. Bare 3 % (2/63) av dem som tidligere hadde hørt om humant papillomvirus svarte at viruset smitter via hudkontakt og 8 % (5/63) svarte at viruset kan smitte ved kondombruk. Lav kunnskap og usikkerhet om smitteveier for viruset har også vært rapportert i andre studier (3, 5, 10). Humant papillomvirus er den kjønnssykdommen kvinner vet minst om (2, 3, 8). Kvinner, som ble bedt om å rangere de vanligste kjønnssykdommene, uttrykker en større redsel for å få hivinfeksjon (8), Chlamydia og gonoré (3) enn HPV-infeksjon.
Sannsynligheten for at man i løpet av livet vil oppleve livmorhalskreft, er ca. 1 % (11), kjønnsvorter 10 % (12), uønsket svangerskap som ender i svangerskapsavbrudd 29 % (13), primær infertilitet 3 % (14) eller for å få en chlamydiainfeksjon før fylte 25 år er 15 % (15). Mindre enn 5 % av kvinnene i vår studie mente det var sannsynlig at de ville pådra seg noen av disse tilstandene (tab 3). Dette tyder på at det er en betydelig forskjell mellom oppfatning om egen risiko og den reelle risikoen.
Deltakerne i vår studie mente de hadde liten risiko for å få livmorhalskreft, men var likevel engstelige for å få sykdommen. I en amerikansk studie ga de kvinnene som var mest engstelig for livmorhalskreft, også uttrykk for at de sannsynligvis kom til å få lidelsen (4). For kjønnssykdommer er det vist et godt samsvar mellom frykt og risikoforståelse (8, 16). Som publisert av Ramirez og medarbeidere (16), fant vi ingen sammenheng mellom kvinners frykt for å få seksuelt overførbare sykdommer og deres kunnskap om humant papillomvirus.
Det finnes ingen behandling for HPV-infeksjon, men en vaksine mot spesifikke HPV-typer som kan gi livmorhalskreft (17, 18) eller kjønnsvorter (18) er under utprøvning. Så langt har disse vaksinene vist seg å være svært effektive. For å få full effekt av vaksinen må unge kvinner og eventuelt menn vaksineres før de debuterer seksuelt, ideelt i en alder av 10 – 13 år (18). Fra juli 2005 har man innført selektiv tilbud om HPV-testing av alle kvinner som har persisterende lavgradige celleforandringer. Dette er gjort for å få kontroll med HPV-prøvetakingen, samtidig som man vil evaluere nytteeffekten av en slik praksis for å fange opp flest mulige behandlingstrengende celleforandringer. Derfor er det viktig å nå ut til både foreldre og den generelle befolkningen med informasjon om konsekvensene av en HPV-infeksjon, dette for å øke oppslutningen om utredning innenfor massescreeningprogrammet mot livmorhalskreft og for oppmøtet i et eventuelt fremtidig vaksinasjonsprogram.