Journalisters utgangspunkt
– Hvilket utgangspunkt har vi for å beskrive overlegens rolle? Spontant vil jeg hevde at en hendelse med krav på alminnelig oppmerksomhet er journalisters utgangspunkt.
Vår jobb er å skrive nytt og aktuelt om det som skjer fra dag til dag, og om utviklingen i et lengre perspektiv som kan være av interesse og betydning for allmennheten. Vår oppgave er ikke primært å fremme helse og bekjempe uhelse, sa han.
Skriver vi så mye om overlegens rolle? Nei, vi omtaler han/henne som objekt hvis de har gjort seg bemerket, eller vi bruker dem som kilde. Det siste skjer langt oftere enn det første. Overleger har i kraft av den tillit de nyter stor troverdighet som kilder. Stort sett blir mediene likevel en positiv kanal for pasienten, for sykehuset, for legen, for helse- og sosialfraksjonen til de ulike partiene etc.
Negativ omtale blir det når en lege har gjort en feil, en tabbe som har fått store konsekvenser, eller at han eller hun har opptrådt yrkesmessig uetisk. Et mer aktivt helsetilsyn bidrar selvsagt til at flere uakseptable forhold ved sykehus blir påtalt og omtalt. – Men får dere verre enn fortjent? Neppe, mente Aabø.
– Leger er stort sett anonyme. De har lav kjendisfaktor, med mindre man heter Grünfeld, Skavlan, Gilbert eller Fugelli. De av dere som har gjort kritikkverdige ting eller forbrutt dere mot lover, etikk og standsnormer kommer raskt ut av det ubehagelige søkelyset fordi dere ikke er kjente nok. Dere selger ikke nok aviser, sa Aabø.
Når en sak blir stor, vil den dominere mediebildet en stund. De sakene er spesielle fordi aktørene bryter med normalbildet. I beste fall gjør de feil. Men siden feil kan være skjebnesvangre, er det også verdt oppmerksomhet.
Aabø fortalte at han har vært opptatt av legers lønnsforhold og oppgjør og skrevet mye om det. – Det er fordi Legeforeningen aktivt har brukt standens makt og posisjon til å forhandle frem gode resultater for sine medlemmer. Det har kanskje bidratt til å gi et annet bilde av leger og overleger enn det man liker å smykke seg med. Men det er nødvendigvis ikke karikert av den grunn, sa han.
Han mente også at som stand har legene beholdt posisjonen. – Dere er ikke proletarisert. Dere har kontroll over egen profesjon og situasjon. Dere kan ikke erstattes. Riktignok må dere kjempe en iherdig kamp mot kvakksalvere av ymse slag, men den kampen har dere foreløpig vunnet. Leger scorer høyt på tillitsmålinger i befolkningen. Som gruppe og som enkeltleger.
Han avsluttet med å gi uttrykk for at han i utgangspunktet mener at pressens oppmerksomhet rundt helsetjenesten i sin alminnelighet og legestandens og overlegenes rolle og yrkesutøvelse er et ubetinget gode. Det er hele tiden rom for forbedringer. Og saker har alltid mer enn en side, fastslo han.