Tvang og tvangsmidler
I høringsuttalelsen gir Legeforeningen også uttrykk for at man ønsker at et faglig utvalg skal se på muligheten for å samle bestemmelser om tvang som nå er spredt på forskjellige lover. Foreningen støtter at pasientrettighetsloven med få unntak, bør gjelde fullt ut også i det psykiske helsevernet. – Det må være et skille mellom behandling av psykiske lidelser og av somatiske sykdommer når det gjelder bruk av tvang, understreker foreningen, og presiserer samtidig at det må praktiseres strengt hvem som får lov til å ta avgjørelser om tvang.
– Det må stilles strenge krav til kompetanse for å kunne utøve tvangsmyndighet overfor enkeltpersoner, og det bør også fremgå av loven at all behandling av legemidler forbeholdes leger, skriver Legeforeningen.
– Helsedepartementet bør også vurdere om det bør gis utvidet hjemmel for å bruke tvangsernæring hvis en person har en alvorlig spiseforstyrrelse, skriver Legeforeningen. Departementet foreslår at helsepersonellet i de alvorligste tilfellene av spiseforstyrrelser vil kunne bruke tvangsernæring utover nødhjelpssituasjonene som har hjemmel i helsepersonelloven § 7. For at det skal skje, må den alvorlige spiseforstyrrelsen ifølge psykisk helsevernloven, imidlertid anses som en «alvorlig sinnslidelse». Legeforeningen mener derfor at en person med spiseforstyrrelser sjelden vil oppfylle grunnvilkåret for å bruke tvungent psykisk helsevern.
Legeforeningen mener at Helsedepartementet bør vurdere om den foreslåtte hjemmelen for bruk av tvang ved alvorlig spiseforstyrrelse er for snever, og om det bør gis en noe videre hjemmel for tvangsernæring enn det som er foreslått. Adgangen til tvangsernæring bør eventuelt reguleres i en egen bestemmelse, ettersom tvangsernæring ikke representerer noen form for behandling som det er naturlig å sidestille med psykiatrisk behandling i tradisjonell forstand. Legeforeningen understreker at vedtak om tvangsernæring bør fattes av lege.
Les hele høringsuttalelsen: www.legeforeningen.no/index.gan?id=81517