Bruk
Ricin har potensial både som terapeutisk agens og som biologisk våpen (26, 27). Siden ricinmolekylet består av to deler, er det forsøkt å bytte ut den reseptorbindende delen med et molekyl som binder seg spesifikt til én celletype, for eksempel en cancercelle (3, 7). Dette gav lovende resultater i dyreforsøk, og fase I- og II-studier ble igangsatt. Pasienter med blant annet lymfom, nyrekreft og sarkom fikk behandling med ricin, og selv om det så ut til at behandlingen hadde effekt, viste disse studiene bivirkninger som ikke var sett i dyrestudiene. Pasientene opplevde forkjølelsesliknende symptomer og myalgier, samt oppkast og diaré (4, 27) – (30). Ved høyere doser ble det også sett lekkasje av væske og protein fra kar og ut i interstitiet (vascular leak syndrome), som følge av økt karpermeabilitet (28, 31). Dette gir i sin mildeste form hypoalbuminemi, men kan også føre til alvorlige kliniske symptomer i form av ødemer, nedsatt mikrosirkulasjon, lungestuvning og nyresvikt (32, 33). Videre studier ble derfor avlyst (3).
Mediene har omtalt ricin som biologisk våpen, og spredning av aerosoler eller forgiftning av mat/drikkevann kan tenkes å skade et stort antall mennesker (24). Ricin er et stabilt molekyl som tåler så vel høye som lave temperaturer, men ødelegges ved koking (34). Det har lyktes å fremstille vaksiner som beskytter mot ricinforgiftning (5, 23, 35, 36), og man vil også oppnå en viss beskyttelse med antiserum hvis dette blir gitt innen kort tid etter ricinforgiftning (37). For øvrig finnes det ingen effektiv behandling (24). Ricin kan nå påvises i serum og andre kroppsvæsker, blant annet med ELISA-teknikk (4, 24, 38). Det har vært vanskelig å påvise ricin i kroppsvæsker ved hjelp av kromatografiske metoder, men molekylet ricinin, som også finnes i kastorbønner og indikerer eksponering for ricin, kan påvises i urin med gass- eller væskekromatografi/massespektrometri (39, 40).
Det har vært en rekke hendelser med ricin omtalt i mediene i den senere tid. I januar 2003 ble seks menn arrestert i London for besittelse av ricin. Fire av disse var tilknyttet Al Quaida-nettverket. I februar 2004 ble stoffet funnet i det amerikanske senatet. Ingen av dem som oppholdt seg i den aktuelle etasjen utviklet symptomer på ricinforgiftning, og det ble heller ikke påvist ricin i serum hos noen av disse (41).
Dersom ricin skal drepe et stort antall mennesker, må svært store mengder av stoffet brukes, og dette kan være logistisk vanskelig. Toksisiteten av ricin er lavere enn for eksempel av botulinumtoksin (42). Derfor anses faren for at ricin skal bli brukt mot store folkemengder som relativt liten. Vi kan allikevel komme til å høre om ricin i fremtiden. Det vil kunne skje i forbindelse med terroristgrupper, som ved å vise at de har tilgang på et stoff man vanskelig kan beskytte seg mot, sprer stor frykt i befolkningen, men forhåpentligvis også ved at ricins egenskaper utvikles slik at det kan utnyttes terapeutisk.