Trengte et talerør
Thomassen innså at de privatpraktiserende spesialistene trengte et eget talerør. Han kontaktet derfor noen andre spesialister, og høsten 1979 innkalte han til et møte på sitt kontor i Bergen. Her møtte øre-nese-halslegene Ivar Dahl fra Oslo og Magne Skjøstad fra Trondheim. Øyelegene Magnar Forbord fra Trondheim, Bjørn Nicolaissen og Frank Haugen fra Oslo, barnelege Torild Weidemann Løvseth fra Trondheim, Harald Riiber fra Oslo samt «kanonene » fra Bergen: øyelege Harald Braathen, hudlege Arne Engelsen og indremedisinerne Bjørn Helland og Reidar Thomassen, forteller Bjørn Helland, foreningens første nestleder.
– Møtet endte med at vi sendte en søknad til Legeforeningen om at vi ønsket å etablere en egen forening, sier Helland. – Vi valgte et interimstyre med Reidar Thomassen som formann og meg selv som viseformann. De øvrige medlemmene var Skjøstad og Haugen.
Sentralstyret godkjente søknaden og det ble innkalt til generalforsamling i Det medicinske selskab i Oslo 7. juni 1980. Over 100 privatpraktiserende spesialister møtte opp.
– I løpet av våren 1980 hadde vi fått mer enn 150 underskrifter fra spesialister som ønsket å være med i den nye foreningen – og dermed var vi i gang. Vi – stifterne – kalte oss «7. juni-mennene» etter denne datoen, sier Bjørn Helland.
– Reidar Thomassen var den store idealisten og en viktig pådriver for å etablere foreningen, sier Bjørn Helland. – Han skal stor ære for at han så behovet for å samle oss privatpraktiserende spesialister i en egen forening.