Legenes lobbyist

Fri flyt av leger

CPME arbeider også for at leger skal kunne etablere seg og få godkjent sin spesialistutdanning overalt i Europa. – Et spørsmål som har stått høyt på vår agenda de siste årene er revisjonen av det profesjonelle godkjenningsdirektivet. EU stiftet tidlig direktiver for å øke forutsetningen for bevegelsesfriheten for yrker med høye kunnskapskrav som tannleger, jordmødre, sykepleiere, apotekere og leger. Godkjenningsdirektivet innebærer at hvis jeg som individ oppfyller kravene i direktivet, så har jeg automatisk rett til å arbeide som spesialist i et annet EU-land, forutsatt at min spesialitet finnes i det landet. Dette direktivet er nå oppe til revidering. Det nye forslaget fra ministerrådets arbeidsgruppe innebærer blant annet at bare spesialiteter som finnes i minst to femtedeler av landene vil bli godkjent automatisk. I dag omfatter direktivet 52 spesialiteter. Vi har arbeidet for at alle spesialiteter skal bli godkjent, og vi er på god vei til å få gjennomslag for vårt syn.

For å øke tilgangen på spesialister, har kommisjonen også foreslått å begrense mulighetene til å utdanne seg til spesialist på deltid. Også her har CPME ytt kraftig motstand.

– Likestillingsspørsmålet har man ikke tatt stilling til på Europa-nivå, påpeker Grewin. – CPME har sagt klart ifra at vi ikke kan godta slike begrensninger av utdanningsmulighetene, og vi kommer ikke til å gi oss i denne saken. Legers videreutdanning er for øvrig en av Grewins hjertesaker. – Legeyrket er av en slik karakter at man stadig må fornye seg faglig. Derfor kan vi ikke øke kvaliteten på helsevesenet uten å legge til rette for kontinuerlig videreutdanning.

– Et annet viktig spørsmål gjelder tjenesteytelsesdirektivet, som formulerer vilkårene for fri etablering og utveksling av tjenester i Europa. I 2004 la EU-kommisjonen frem en revisjon av direktivet med potensielt vidtrekkende konsekvenser for helsesektoren. Det nye forslaget bygger på premisset om at tjenester som er lovlige i et EU- eller EØS-land skal kunne tilbys i alle andre land i unionen. Ansvaret for å kontrollere selskap som yter tjenester i andre land, er lagt til landet der selskapet er registrert og ikke i det landet der tjenestene utføres. For helse- og omsorgssektoren er det gjort et unntak, men unntaket er ikke tilstrekkelig tydelig formulert. Helsepersonell må være underlagt helselovgivningen i landet der de arbeider, noe annet vil være en trussel mot pasientsikkerheten. CPME har derfor tatt til orde for at det må gå klart frem at helsesektoren er unntatt fra anvendelsesområdet for direktivet. Heldigvis har vi fått gehør så langt, og vi vil følge den videre behandlingen av direktivforslaget i EU nøye.

Legen har også engasjert seg sterkt i medisinsk etikk i mange år. – Et viktig etisk spørsmål nå gjelder forholdet til legemiddelindustrien. Forholdet til legemiddelindustrien er strengt regulert både i Norge og Sverige. Jeg mener at helsevesenet har behov for å samarbeide med industrien. Men vår relasjon må være åpen og tydelig, slik at vi som medisinsk profesjon beholder vår legitimitet i forhold til omverdenen. Min ambisjon er at vi skal få til en felles europeisk forståelse av hvordan den medisinske profesjon og industrien skal kunne omgås på en transparent og ryddig måte.