Fortsetter dialogen
Det særnorske fenomenet med mange medisinstudenter i utlandet stod også på dagsordenen, sammen med problematikken rundt trekningsnummer. President Hans Kristian Bakke uttrykte skepsis til ordningen i Sverige, hvor de har en vanlig utlysning av turnuslegestillingene.
– Dermed vil enhver være sin egen lykkes smed og måtte finne sin egen jobb. Det er heller ikke noe alternativ å fjerne turnustjenesten i sin helhet, slik de har gjort i en rekke EU-land, og i stedet legge den inn som en del av den veiledede tjenesten under spesialiseringen, fremholdt Bakke.
For å sikre legetjenester i norske utkantstrøk, har Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) fått adgang til å holde tilbake turnusplasser i sentrale strøk av landet.
– Legeforeningen er enig i at det må gjøres håndgrep, men er noe uenige i måten dette gjøres på. Et alternativ som nå skal utredes i dialog med SAFH, er å utarbeide en bindende kontrakt for dem som melder seg opp til trekning, skisserer Åse Brinchmann-Hansen. – Legeforeningen er i fruktbar dialog med myndighetene, mener hun. Det innebærer blant annet at en gruppe fra foreningen er invitert til Sosial- og helsedirektoratet 13. juni for videre drøfting av sykehustjenestens innhold.
Et spørsmål som opptok alle parter på konferansen, er hva fri flyt innenfor EØS-området innebærer. For Norges del har «fulle rettigheter» blitt et sentralt begrep, som igjen gir adgang til å belaste trygden med betalte tjenester. For at legen skal ha fulle rettigheter her i landet, kreves veiledet praksis i to år – dvs. halvannet års turnustjeneste og til sammen seks måneders praksis i løpet av studietiden. Allmennlegedirektivet, som krever tre års veiledet tjeneste, ble også drøftet i den anledning. En intern gruppe i Legeforeningen skal nå arbeide videre med utfordringene som ligger i hvordan man skal tolke regelverket for leger med avlagt cand.med.-grad og autorisasjon fra de øvrige land i EØS-området.