Les mer om …

Les mer om …

Artikkel

COX-2-hemmere og risiko for kardiovaskulær sykdom

COX-2-hemmere har ikke bedre effekt enn andre ikke-steroide inflammatoriske midler, men forskrives likevel hyppig. COX-2-hemmeren rofecoxib (Vioxx) er trukket fra markedet pga. økt risiko for hjerteinfarkt. Hvilke medikamenter bør brukes i stedet? Hvor sikre er egentlig de andre COX-2-hemmerne?

COX-2-hemmere – ett skritt frem og to tilbake

Kirurgi ved blødersykdom er kostbart

Kirurgiske prosedyrer hos personer med blødersykdom krever betydelige ressurser, først og fremst til koagulasjonsfaktorkonsentrater før, under og etter inngrepet. Med dagens DRG-system får ikke sykehuset dekket sine faktiske utgifter til slik behandling. Fra Rikshospitalet presenteres erfaringer fra 255 kirurgiske prosedyrer hos 135 slike pasienter i perioden 1997 – 2003. Forfatterne etterlyser en bedre finansieringsordning for sykehusbehandling av blødere.

Epikrisen – faktura eller medisinsk dokument?

Kirurgi ved alvorlig blødersykdom – kostbar behandling til en liten pasientgruppe

Kroniske sår på legg og fot

Kroniske sår på underekstremitetene er svært vanlig og koster samfunnet store beløp til behandling og pleie. Ny kunnskap og ny teknologi kan gi oss nye behandlingsmetoder, men de har liten eller ingen effekt dersom man unnlater å sette inn klinisk enkle terapeutiske tiltak i tillegg. I tre temaartikler omtales venøse leggsår, arterielle fotsår og diabetiske fotsår.

Å lege kroniske leggsår

Venøse leggsår

Arterielle sår i underekstremiteten

Diabetiske fotsår

Epikriser, DRG og intensivpasienter

Intensivmedisinsk virksomhet er ofte mangelfullt dokumentert i epikriser og DRG-kodingen lite presis, noe som gir inntektssvikt for sykehuset. Dette viser en analyse av 427 epikriser ved Haukeland Universitetssjukehus i 2003. Arbeidet med å forbedre epikrise og DRG-koding er et ledelsesansvar som må være medisinsk forankret.

Epikrisen – faktura eller medisinsk dokument?

Epikriser, DRG og intensivpasienter

Ny presentasjonsform av doktorgrader og norsk forskning

Norsk forskning må synliggjøres og formidles. Foran i hvert nummer av Tidsskriftet vil heretter utvalgte doktoravhandlinger presenteres på en annerledes måte enn tidligere. Dessuten vil annen god forskning som er utført av norske forskningsmiljøer og publisert i utenlandske vitenskapelige tidsskrifter, trekkes frem.

Ultralyd kan gi feil aldersbestemmelse

Snakker for lite med schizofrenipasientene

Kampen om jernet

Hvilke bakterier er følsomme for lipokalin?

Hva driver norske forskere med?

Kommentarer ( 0 )

Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.

Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Publisert: 7. april 2005