Artikkel
Vi anbefaler de fleste pasienter lavdosert tiazid i kombinasjon i blodtrykksbehandling, fordi effekten av andre blodtrykksmedikamenter, særlig ACE-hemmere og AII-antagonister, potenseres (1) , bivirkninger reduseres og kostnadene per mm Hg-reduksjon halveres.
Metaanalyser av studier med kombinasjonsbehandling av unge og gamle, friske og syke viser at antall hjerteinfarkt reduseres med opptil 20 % i forhold til placebo. Hva er da problemet med tiazider? Problemet er at Helsedepartementet fra 1.3. 2004 for å tilfredsstille provenykravet innførte tvungen forskrivning av tiazid som førstevalg i behandlingen av «ukomplisert hypertensjon». For at tiazid i monoterapi skal virke blodtrykkssenkende i nevneverdig grad, må man gi minst 25 mg daglig, dvs. en dosering der de metabolske bivirkningene er tydelige (2) . Dette er et begrenset problem hos eldre pasienter med isolert systolisk hypertensjon (3) , men et betydelig problem hos det store antall middelaldrende pasienter med mild til moderat hypertensjon. Oslo-undersøkelsen viste at tiazidbasert behandling økte dødeligheten av hjerteinfarkt, mens totaldødeligheten var lik i de to gruppene (4) . Store studier i utlandet viser ikke bedre resultater. Den store MRC-studien i Storbritannia viste at tiazid økte risikoen for koronare hendelser av forskjellige kategorier (5) , i tråd med Oslo-undersøkelsen.
Hvis man appliserer en journalistisk fremstilling og ekstrapolerer fra den norske befolkningen, vil den foreslåtte behandlingen med tiazid i monoterapi øke dødeligheten av koronarsykdom, eller, hvis det brukes for små doser, unødvendig forsinke effektiv behandling. Begge deler kan unngås ved å bruke små doser tiazid riktig, dvs. la det inngå i kombinasjonsbehandling slik at de metabolske bivirkningene nøytraliseres (1) . Helsedepartementet har fortsatt til gode å vise til én eneste studie som viser at tiazid forebygger hjerteinfarkt i den pasientkategori deres vedtak skal gjelde for. § 9 i etiske regler for leger sier at «en lege må ikke la seg presse til å bruke medisinske metoder legen finner faglig ukorrekte». Rikstrygdeverket sørger for en militant oppfølging av tiazidvedtaket, og mange norske leger er nå presset til å forskrive en medisin til sine pasienter som de selv ikke ville tatt.