Britisk grundighet
Kunnskapsbasert medisin ble opprinnelig benyttet som en undervisningsteknikk for medisinstudenter i Canada. Etter hvert innså britiske leger nytteverdien av metoden også i klinisk praksis. Senteret for kunnskapsbasert medisin i Oxford er enestående i sitt slag. Metoden brukes ikke bare i universitetsmiljøer. – Det er alltid inspirerende å treffe britiske allmennpraktikere, sier Atle Klovning. – De har en vitenskapelig tilnærming til problemstillingene som jeg ikke finner igjen i samme grad hos norske allmennleger. Jeg synes norske leger er for lite flinke til kritisk å vurdere kunnskap. Det er ikke nok å handle i det godes tjeneste. Man må også vite hva man gjør. For noen år siden trodde vi at antiarytmika var gunstig i fasen rett etter et hjerteinfarkt. Slik tok vi livet av flere tusen mennesker. Det var først da randomiserte, kliniske studier forelå, at det ble klart hvor skadelig denne behandlingen var.
Klovning har gjort en formidabel innsats for at norske helsearbeidere skal bli mer bevisst på hvordan de foretar beslutninger. Publikasjonene spenner fra dataprogrammer til bruk i undervisning og klinisk praksis til veiledere for helsestasjonsarbeid og bruk av laboratorieprøver. Sammen med Arild Bjørndal og Signe Flottorp ved Folkehelseinstituttet skrev han boken Medisinsk kunnskapshåndtering (1). – Endelig en bok på norsk om medisinsk kunnskapshåndtering ad modum Cochrane, lød en av de begeistrede anmeldelsene etter utgivelsen.
– Feilen mange leger gjør, er at de søker direkte på Medline når de skal lete etter medisinsk kunnskap på Internett, hevder Klovning. – Cochranebasen, som også har sitt opphav i Storbritannia, er uovertruffen når det gjelder vitenskapelig medisinsk informasjon. Der systematiseres studiene og vurderes kritisk mot hverandre. I de fleste andre databaser er det mer eller mindre usortert informasjon. Det kan være vanskelig å sile ut hvilke studier som er godt utført og hvilke resultater man bør ta med en klype salt.
Nettopp den kritiske sansen er det Klovning ønsker å oppmuntre medisinstudenter til å skjerpe. I tillegg til de over 200 kursene Klovning har holdt de siste årene, holder han hvert år forelesninger i epidemiologi for sisteårsstudentene i Bergen. – Det viktigste er å kunne formulere en problemstilling adekvat. Forstår vi ikke nøyaktig hva vi er på jakt etter, kan vi heller ikke finne det rette svaret. I den anledning har Atle Klovning flere ganger kritisert legemiddelindustrien. – De endepunktene som presenteres i farmasøytisk sponsede studier er ofte enkle og lett målbare. Men har disse endepunktene betydning i klinisk praksis? Klovning er bekymret for at leger fort kan bli lurt. – Jeg forsøker å lære studentene probabilistisk tenkning. Mer generelt handler det om en holdning til faget og til egen utvikling. I legeyrket er vi aldri utlært, vi må stadig fornye oss og oppdatere kunnskapen vår.