Artikkel
Munchs kunst formidler hele spekteret av menneskelige følelser. Han har gitt oss enestående bidrag til forståelse av menneskesinnet. Sjenerøst har han latt oss ta del i sine livserfaringer.
Søsterens dødsøyeblikk malte han igjen og igjen. Han rispet i fargelagene med kniv og spatel for å finne uttrykk for sine såre følelser knyttet til tapet av Sophie. Opprinnelig hadde han latt tynn maling renne i et nett fine striper over lerretet, som om han så motivet gjennom rennende tårer og vibrerende øyevipper (1) . Arbeidet med bildet frembrakte minner om morens dødsleie og Munchs egen dødsangst. Det bleke barneansiktet mot puten gir også betrakteren en intens følelse av dødens nærvær.
Motivet er gjengitt i fem malerier. Det finnes også en rekke grafiske blader bygd over samme motiv som litografien på forsiden.
Edvard Munch er en av svært få nordmenn som har funnet en plass i den internasjonale kunstens elitedivisjon. Verden opplever et smertefullt tap ved at to av hans hovedverker nå er borte. Vi får håpe at maleriene kommer tilbake uten for store sår.