Stråleterapisatellitter
– Det er onkologiske avdelinger ved alle regionsykehusene. Tidligere ble alle pasienter behandlet her. Etter hvert har også flere sykehus, som Sentralsjukehuset i Rogaland, Sørlandet sykehus HF, Kristiansand, Sykehuset Innlandet HF, Gjøvik, Nordlandssykehuset HF i Bodø og Ålesund sjukehus etablert slike avdelinger. Alle disse sykehusene har anskaffet utstyr for strålebehandling, og det er etablert såkalte stråleterapisatellitter. Mange pasienter starter behandlingen ved et regionsykehus, for deretter å fortsette ved et av de samarbeidende sykehusene. Inntil mars i år var det kun St. Olavs Hospital som gav strålebehandling i region Midt-Norge, nå kan denne behandlingen også skje ved Ålesund sjukehus, forteller Lundgren.
– En problemstilling vi ofte møter, er at mange kreftpasienter bor for langt unna en stråleterapienhet, fortsetter han. – Geografiske forhold hindrer mange brystkreftpasienter i å beholde brystet etter en brystkreftoperasjon, fordi strålebehandlingen må gis langt hjemmefra. Mens ca. halvparten av kvinnene i sentrale strøk får tilbud om brystbevarende kirurgi, er gjennomsnittet i Norge at bare en av fire beholder brystet etter en brystkreftoperasjon (1). Dette resulterer blant annet i at Norge henger etter sammenliknet med andre land, konstaterer han.
Det har vært en tendens til at man ønsker å desentralisere kreftkirurgien. Spesialforeningen har derfor vært opptatt av hva en slik organisering av behandlingen kan føre til.
– Problemstillingen gjør oss bevisste at vi hele tiden må finne balansegangen mellom volum og tilgjengelighet. Vi er bekymret for at en del spesialister vil bli borte fra de sentrale enhetene, dersom det blir etablert satellitter ved for mange sykehus. For å kompensere for manglende spesialister, er det derfor ved St. Olavs Hospital etablert en legekonsulentvirksomhet der noen av overlegene reiser ut til de øvrige sykehusene. Det er St. Olavs Hospital som har det medisinske ansvaret. Det er også etablert kreftpoliklinikker ved lokalsykehus.