Forsker og student
Så avbryter mobiltelefonen, og Strønen unnskylder seg, men han må svare. Det kommer ord som «supernatant» og «avlesning». For tiden er han først og fremst forsker på forskerlinjen, ikke student.
– Da jeg begynte på medisinstudiet, leste jeg en artikkel om noen som hadde tatt pause for å forske i løpet av studiet, og det var en tanke som tiltrakk meg. I løpet av legestudiet er det mye informasjon som skal på plass. Fagområdet er stort og jeg følte behov for å fordype meg i noe. Jeg hadde allerede bestemt meg for å bli studentstipendiat da muligheten til å bli med på forskerlinjen kom dalende i fanget mitt. For min del kunne ikke opprettelsen av dette tilbudet passet bedre.
Prosjektet som Strønen jobber med, foregår ved Immunologisk institutt. Det dreier seg om behandling av leukemi ved transplantasjon av allogene, HLA-inkompatible T-celler.
– Det er et prosjekt i skjæringspunktet mellom basalfag og klinikk, og det synes jeg er en viktig kombinasjon. Det er laboratorieforskning med en klinisk problemstilling. Vi ønsker å utvikle en behandling for leukemipasienter som i dag ikke har et kurativt potensial. Det er spennende å se at forskning kan gi direkte resultater for høyst reelle pasienter.
– Nytten av forskerlinjen har den siste tiden vært oppe til diskusjon, og noen stiller spørsmål ved om den har livets rett. Hva mener du?
– Det er for tidlig å si om linjen rekrutterer fremtidige forskere, men det som er sikkert, er at den har skapt et stort forskningsengasjement blant medisinstudentene. Jeg tror det er viktig å rekruttere studenter til slikt arbeid, og det er lettere når det legges til rette for det på denne måten. Studentene kommer også tidlig i kontakt med gode forskningsmiljøer. Jeg tror man hekter noen på forskning, det er min påstand. Det er typisk at man lanserer noe med brask og bram, og så når vanskelighetene kommer, blir det fort snakk om nedleggelser. Man må være villlig til å satse litt for å skape god medisinsk forskning.
– Hva tror du er viktig for å rekruttere nye forskere?
– Man må som sagt knipe forskeremner tidlig. Dessuten er vi nødt til å bedre vilkårene for dem som forsker. Det er et stort gap i lønn mellom assistentleger og doktorgradsstipendiater. Det er et problem, det er ikke alle som har råd til å gå ned i lønn for å forske. Jeg tror en god løsning er stillinger som gir rom for både klinisk arbeid og forskning. Det vil sykehusavdelingene få igjen for med renter. Ved å gjøre stillingene attraktive vil vi tiltrekke gode forskeremner.
Strønen synes det er vanskelig å svare på hvorfor han valgte å studere medisin.
– Jeg har fått det spørsmålet mange ganger, og har fremdeles ikke funnet noe godt svar. Jeg er ikke en av dem som alltid har visst at jeg skulle bli lege. Det var noe jeg bestemte meg for mot slutten av videregående. Kombinasjonen av håndverk, kontakt med mennesker og avansert teori er det jeg synes er spennende. Du har et praktisk arbeid og bruker kunnskapen direkte.