Bekymret for utdanningskapasiteten
Spesialitetene kirurgi og indremedisin innen fagområdet mage- og tarmlidelser krever stor vaktberedskap, og er grunnpilarene i beredskapen ved norske sykehus. 80–90 % av innleggelsene i sykehus innen fagfeltet er akutte.
– Vi trenger spesialistene, men de jobber mye og det er en stor arbeidsbelastning på den enkelte lege. Arbeidssituasjonen for spesialistene oppleves ofte lite attraktiv, og en av foreningens utfordringer er derfor å jobbe for at arbeidet blir organisert slik at det blir mer attraktivt for større grupper, påpeker spesialforeningslederen.
– Det er et stort dilemma for de mindre perifere sykehusene å få rekruttert fagfolk. Vi er derfor opptatt av utdanningskapasiteten. Flaskehalsen vil være å komme inn i et utdanningssystem. Når det i tillegg blir færre og færre sykehus som har utdanningsstillinger, kan utdanningen bli så oppsplittet at den blir mindre attraktiv, mener Tom Glomsaker.
– For å kunne utøve en helhetlig medisinsk praksis, må man ha en god generell basiskunnskap og kunne samhandle. Vi er imidlertid bekymret for at behandlingskjeden splittes, ved en for stor grad av funksjonsfordeling. Vi risikerer å bli utsatt for en del situasjoner der vi ikke gir den kvalitet og service som er ønskelig.
– Dette er en stressituasjon for legen, ved at man utsetter pasienten for en behandling som ikke er optimal. Det er naturligvis også en stressituasjon for pasienten, tilføyer han.
– Flere utfordringer ligger på det organisatoriske plan. Vil man ta på alvor at pasienten skal ha valgfrihet, må det etableres tilbud slik at pasienten kan velge, sier Glomsaker. – Spesialisthelsetjenesten må ta utgangspunkt i den oppgaven som skal utføres. Hvordan skal vi få den optimale behandlingskjeden? Hvem samarbeider med hvem og hvordan? Det er avgjørende for kvaliteten i behandlingen at pasientene får en riktig primærbedømming. Omkostningene ved en annenhåndsvurdering kan fort bli for stor, dersom behandlingskjeden splittes opp, understreker han.
– Det er også en stor oppgave å bidra til at utviklingen ikke bare skjer på grunnlag av økonomi, men at faglige vurderinger legges til grunn når man påpeker konsekvensene av ulike tiltak. Vi opplever at vektlegging på den optimale behandlingskjeden er tonet ned. Derfor må fagmiljøet bidra til å informere og utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de styrende organer slik at tilbudet til befolkningen innen vårt fagområde blir best mulig, sier Tom Glomsaker.