Høy barnedødelighet
Angola har en svært høy forekomst av miner. Man regner med at det er like mange miner som barn i landet, og at flere enn 90 000 mennesker har mistet bein eller armer på grunn av mineulykker. Angola har den femte største barnedødeligheten i verden, og nesten en tredel av barna dør før de er fem år gamle. Mer enn halvparten av befolkningen kan ikke lese og skrive. Bare 38 % av befolkningen har tilgang på rent vann, og bare 24 % tilgang på helsetjenester. FN klassifiserer Angola som det nest verste landet i verden å vokse opp i for et barn, etter Sierra Leone.
Byen Kuemba var okkupert av geriljabevegelsen UNITA i mange år, og flere flyktet ut i «bushen» for å komme vekk fra krigens grusomheter. De siste årene har flere bodd i leire for interne flyktninger. Selv om mange vendte hjem da freden kom, er det fortsatt mellom 1,5 og to millioner interne flyktninger i landet. Mer enn 75 % av disse er kvinner og barn. Byen hadde fra kolonitiden et lite sykehus. De siste årene har området vært totalt avstengt fra omverdenen og var en av geriljabevegelsens hovedområde. Bare én bygning var igjen etter krigens ødeleggelser. Medisiner manglet helt. Da vi ankom, var det åtte inneliggende pasienter. I løpet av de første dagene steg tallet til 50, enda sykehuset egentlig bare hadde plass til 18. Pasienter og pårørende ligger på gulvet. De første ukene hadde vi mer enn 130 polikliniske konsultasjoner daglig. Uten laboratorium må vi fullt og helt stole på stetoskopet og vår kliniske vurderingsevne.
Ved hungersnød er det først og fremst barn under fem år som rammes. De farlige «barnemorderne» i Afrika er malaria, diarésykdommer, pneumoni, tuberkulose og meslinger. Jeg ser mange pasienter med disse sykdommene, som hos underernærte barn innebærer en svært dårlig prognose. Til sykehuset kommer også pasienter med lepra. Vi har fødsler og dødfødsler og pasienter med kjønnssykdommer, granatskader, mineskader, sårinfeksjoner og abscesser. Mange pasienter har tuberkulose eller symptomer på langtkommen HIV-infeksjon.
Ennå er ikke Angola så hardt rammet av HIV/AIDS som nabolandene Zimbabwe, Zambia, Kongo og Namibia. På grunn av borgerkrigen har befolkningen flyttet lite, noe som har forhindret stor spredning av HIV-viruset. I Kuemba-området har det i flere år vært stasjonert militærstyrker, som har beveget seg over store områder og pådratt seg andre og mer synlige kjønnssykdommer. Vi behandler mange tilfeller av gonoré og Chlamydia både hos disse mennene og deres kvinner. Syfilis og bløt sjanker er heller ingen sjeldenhet. Jeg behandler flere nyfødte med ophthalmia neonatorum, medfødt hissig bilateral konjunktivitt som skyldes gonokokker eller Chlamydia, som uten behandling kan føre til blindhet.