I dette nummer

Les mer om …

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel
    Nedkjøling etter hjertestans?

    Nedkjøling etter hjertestans?

    Ved å kjøle ned bevisstløse pasienter som er gjenopplivet etter hjertestans til en kroppstemperatur på 32 – 34 ºC i 12 – 24 timer, øker sjansen for overlevelse uten nevrologisk sekvele. Terapeutisk hypotermi er i ferd med å bli innført ved norske sykehus. Det bør utarbeides retningslinjer for slik behandling.

    Varme hjerter – kalde hoder

    Terapeutisk hypotermi etter hjertestans redder flere liv!

    Terapeutisk hypotermi etter vellykket resuscitering

    Rus og selvmord bak dødsfall hos bilførere

    Rus og selvmord bak dødsfall hos bilførere

    Rusmidler, og muligens også selvmord, ligger bak mange dødsulykker blant bilførere. Nesten halvparten av ulykkene som ikke kunne forklares med trafikale forhold, var møteulykke med tungt kjøretøy. Dette viser en gjennomgang av obduksjonsrapporter for 167 omkomne bilførere og opplysninger om omstendigheter ved ulykken.

    Hvilken betydning har sykdom, ruspåvirkning og selvmord ved dødsfall blant bilførere?

    Genmutasjoner ved Parkinsons sykdom

    Genmutasjoner ved Parkinsons sykdom

    Ved hjelp av genetiske studier, blant annet på Island, har man identifisert flere gener som er assosiert med Parkinsons sykdom. Ettersom islendinger i stor grad nedstammer fra Norge, kan kunnskap om et sykdomsdisponerende gen ha stor betydning for norske pasienter.

    Genetikk ved Parkinsons sykdom

    Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt

    Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt

    Etter hjerteinfarkt, bypasskirurgi eller perkutan koronar intervensjon bør pasienten få behandling rettet mot risikofaktorer for aterosklerose. Dette omfatter blant annet råd om livsstil og kosthold og behandling med statin, antitrombotiske legemidler, betablokker eller ACE-hemmer.

    Pasienter med forbigående atrieflimmer skal ha antikoagulasjonsbehandling etter samme retningslinjer som ved kronisk atrieflimmer.

    Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt, bypasskirurgi og perkutan koronar intervensjon

    Antikoagulasjonsbehandling ved forbigående atrieflimmer

    Kroppsdekorering, kommunikasjon og tatoveringsvæsker

    Kroppsdekorering, kommunikasjon og tatoveringsvæsker

    Tatovering og piercing er en måte å uttrykke seg på overfor omgivelsene, og bruk av slik kroppsdekorering kan forstås på grunnlag av moderne identitetsteori.

    Sju av 12 tatoveringsløsninger fra fem tatoveringsstudioer inneholdt bakterier, men ingen primærpatogene bakterier. Kontamineringen kan ha skjedd før innkjøp eller under bruk. Kvalitetssikringstiltak etterlyses.

    Tatoveringsløsninger forurenset av bakterier

    Kroppsdekorering, helse og identitetsutvikling

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 1. april 2004
    Utgave 7,  1. april 2004
    Tidsskr Nor Lægeforen 1. april 2004
    Publisert: 1. april 2004
    Utgave 7, 1. april 2004
    Tidsskr Nor Lægeforen 2004
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på