Ikke konsensusprinsipp

Foretaksmøtet skal holdes minst en gang i året. Her treffes vedtak om salg av virksomhet m.m. – kjernevirksomhet har ikke styret lov til å selge. Saker av vesentlig betydning som angår helseforetak, forelegges styret i det regionale helseforetaket før saken kommer til foretaksmøtet.

Foretaksmøtene er ikke åpne. Alle styremedlemmer skal innkalles, men har ikke plikt til å møte. Ansatterepresentanter har rett til å ta ordet og få protokollført hva de mener.

– Ansatterepresentanter kan ikke sparkes ut av styret eller foretaksmøtet. Det kan derfor enkelte ganger være klokt å få protokollert sin oppfatning av det som foregår på foretaksmøtet, mente Høin.

Mange styreledere legger vekt på at man skal arbeide etter konsensusprinsippet. I helseforetakene jobber man ikke etter denne type styremodell. – Ulempene er blant annet at kompromissene kan bli ganske håpløse å leve med etter hvert, fremholdt Geir Høin.

Ansatterepresentantene representerer arbeidstakerne og er valgt av og blant disse. Helsedepartementet har bestemt at styremedlemmene ikke representerer bestemte grupper. Dette gjelder også ansatterepresentantene. Likevel utelukker ikke det at de ansattes styrerepresentanter kan være særskilt opptatt av spørsmål som gjelder de ansattes arbeidssituasjon, rettigheter og eksempelvis etiske og juridiske problemområder.

– Det er de ansattes rett til å si fra, men det kan bli en personlig belastning for den enkelte. Prinsipielt har man rett til å gå relativt langt som styrerepresentant, uten at eierrepresentanten kan hindre vedkommende i det. En vurdering som legges til grunn, er eksempelvis hvor langt foretaket har kommet unna formålet for sin virksomhet. I slike saker vil legenes syn veie tungt; gruppen har stor innsikt i medisinske spørsmål som er helseforetakenes kjernevirksomhet, sa Geir Høin.