Synkende medlemstall i de minste yrkesforeningene

Det siste tiåret har det vært en kraftig medlemsvekst i alle de fire største yrkesforeningene, mens medlemstallet er blitt gradvis redusert for de minste.

Legeforeningen innførte fra 1.1. 1994 obligatorisk medlemskap for alle legemedlemmer i en av sju yrkesforeninger. Siden da har medlemsutviklingen vært høyst ulik i de sju yrkesforeningene. Prosentvis har medlemstallet økt mest i Yngre legers forening (Ylf) i perioden 1994–2004. De siste to årene er det imidlertid Norsk overlegeforening (Of) som har den største prosentvise veksten i medlemstall, med 9,4 % mot 7,6 % i Ylf.

Den tredje høyeste prosentvise veksten i medlemstall i tiårsperioden har vært i Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL). Her har imidlertid medlemsveksten etter 2000 vært svakere enn tidligere. I Alment praktiserende lægers forening (Aplf) har medlemsutviklingen vært sterkere etter 1998, enn årene før.

Offentlige legers landsforening (OLL) og Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) har begge hatt nedgang hvert eneste år siden 1994. Foreningen for Leger i Vitenskapelige Stillinger (LVS) har hatt nedgang fra 1996 til 2002, men de siste to årene har medlemstallet økt noe igjen. Medlemstallet i LVS er i 2004 likevel lavere enn i 1995, da foreningen hadde 551 medlemmer.

Kvinneandelen har økt i alle yrkesforeningene, relativt sett mest i Of og minst i Namf, hvor det var en nedgang fra 2000 til 2002. I 2004 er medlemstallet i Namf som i 1998. Gjennomsnittsalderen for alle legemedlemmer økte fra 1994 til 2002, men har ikke økt fra 2002. Gjennomsnittsalderen har likevel økt for menn fra 2002, mens det er en marginal økning for kvinner.

Alle tallene i tabellen inkluderer alderspensjonister og leger i utlandet, mens assosierte medlemmer av yrkesforeningene ikke er inkludert.