Teoretisk basis
Tre sentrale begreper danner et teoretisk utgangspunkt for å forstå hvilke mulige paradokser som ligger i begrepet brukermedvirkning, nemlig livsverden, systemverden og empowerment.
Begrepet «livsverden» oppstod i den fenomenologiske tradisjon med utgangspunkt i Husserls filosofi (4). Livsverdenen tilsvarer den enkeltes grunnleggende virkelighet og danner utgangspunktet for en felles oppfatning og forståelse av bestemte forhold i hverdagen. Et brukermedvirkningsperspektiv er basert på at de som deltar i en felles kontekst, gjennom dialog og samvær, kan «dele» oppfatninger fra ulike og felles livsverdener.
Habermas (5) hevder at livsverdenen i den vestlige kultur er oppsplittet i ulike undersystemer, der «systemverdenen», inkludert systemet av økonomi og regler, representerer en egen atskilt kategori. Når systemverdenen med sine krav til effektivitet og kontroll griper inn i livsverdenen, snakker Habermas om at det skjer en kolonisering. Systemverdenens idealer kan da ta over og invadere de mest sentrale verdiene som livsverdenen representerer. I en behandlingsprosess kan dette påvirke forholdet mellom brukeren og den profesjonelle når den profesjonelles oppfatninger og verdier blir styrende (6).
Brukermedvirkning er relatert til en såkalt empowerment-tenkning fordi brukermedvirkning forutsetter en myndiggjøring av bruker (7). Empowerment, oversatt med bemyndigelse eller styrking, dreier seg om å mobilisere folks egne krefter og å nøytralisere de krefter som bevirker avmakt (8, 9). Begrepet kan politisk knyttes til et oppgjør med positivismens dominans innenfor vitenskap og samfunnsliv og det politiske oppgjøret som fant sted i 1960-årene og som var med på å legge grunnlaget for utformingen av kritisk teori, studentopprør, kvinnefrigjøring og den amerikanske borgerrettsbevegelsen i 1970-årene (10). Bevisstgjøring og kamp for undertrykte gruppers rettigheter stod sentralt. Empowerment er ideologisk forankret i demokratisk teori og kan dessuten knyttes teoretisk til kommunikative handlingsteorier innenfor kritisk teori (11), frigjøringspedagogikken i Latin-Amerika (12), og til feministisk teori (13).
Empowerment-begrepet er imidlertid komplekst, idet det har sin basis i to motstridende strømninger fra ulike politiske leirer, en venstreradikal og en høyreliberalistisk retning (14). Empowerment-tenkningen har sammenheng med en økende kritikk av velferdsstaten, som representerer undertrykking av tjenestebrukere og marginaliserte grupper. Begrepet knyttes dessuten til velferdsliberalisme og konsumorientering, der innbyggerne i sterkere grad får en kunderolle i forhold til offentlige tjenester.