Fra gym til forskning
Halvparten av dagens medisinske forskningsstipendiater i Norden er kvinner, hvilket innebærer en fordobling de siste ti år. Det er nærliggende å tro at andelen kvinnelige professorer vil stige etter hvert som disse kullene kommer over i postdok-stillinger, men så enkelt er nok ikke regnestykket, ifølge Wallberg-Henriksson.
– Ved Karolinska har andelen kvinnelige forskere vært stabil på 40 % i godt og vel 20 år, uten at det har gitt bedre rekruttering til professorstillingene. I prinsippet burde det ikke være noe problem å få frem kvinner, men realitetene tilsier noe annet, påpeker hun.
Selv begynte hun med forskning før hun tok fatt på medisinstudiet. Forklaringen er at hun først utdannet seg til gymnastikklærer, og gjennom det ble rekruttert til det idrettsfysiologiske forskningsmiljøet i Stockholm.
– Forskning har alltid fascinert meg, sier Harriet Wallberg-Henriksson. Under studietiden hadde hun et toårig forskningsopphold i USA, og allerede året etter embetseksamen i 1985 etablerte hun sitt eget laboratorium ved Karolinska.
– Jeg hadde ingen tanker om å bli professor eller forskningsleder. Derimot ville jeg arbeide mest mulig selvstendig, søke om egne forskningsmidler og finne min egen nisje, forteller hun. Det viste seg å være en fornuftig strategi som gav henne både frihet og respekt i forskningsmiljøet. I tiden som fulgte vant hun ry som en anerkjent diabetesforsker og spesialist innen klinisk fysiologi og endokrinologi.
– Å kombinere forskning og klinisk praksis er svært meningsfylt, sier Wallberg-Henriksson og tenker tilbake på noen av de mest spennende årene i sitt legeliv. I denne perioden rakk hun også å stifte familie og få to barn som nå er nesten voksne.