Nær 2 000 medisinstudenter i utlandet

Anders Taraldset

Aktuelt i foreningen

Nær 2 000 medisinstudenter i utlandet

Norsk forening for immunologi og transfusjonsmedisin

Anders Taraldset

Se alle artikler

Anders Taraldset

Email: anders.taraldset@legeforeningen.no

Registerseksjonen

Artikkel

Antallet norske studenter som studerer medisin i utlandet, har økt sterkt de siste ti årene. Ordningen med gebyrstipend er trolig årsak til den kraftige veksten.

Ifølge endelige tall fra Statens lånekasse for utdanning for studieåret 2002 – 03, var det per 1.6. 2003 til sammen 1 934 som studerer medisin utenlands.

Antallet norske medisinstudenter er høyest i Ungarn, Polen, Tyskland, Danmark og Irland. Disse fem landene har 79,2 % av de norske medisinstudentene i utlandet.

Gebyrstipend utslagsgivende

Nesten alle de norske medisinstudentene i Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia mottar gebyrstipend fra Lånekassen. Medisinstudentene i Irland, Storbritannia, Nederland og Malta mottar i varierende grad gebyrstipend. Disse åtte landene er, sammen med Danmark og Australia, de land som har hatt den aller sterkeste økningen i antallet norske medisinstudenter, spesielt de fire nevnte landene i Øst-Europa. Det er derfor grunn til å anta at gebyrstipendet har medvirket sterkt til den kraftige veksten.

Det er mange land som har fem eller færre norske medisinstudenter med støtte fra Lånekassen. Med unntak av Sveits, Filippinene og Venezuela mottar de fleste eller alle de norske medisinstudentene i disse landene et slikt stipend.

Oppkjøpte studieplasser

Ingen av medisinstudentene i Tyskland, Danmark og Sverige mottar gebyrstipend, og i Australia er det bare et lite mindretall av medisinstudentene som gjør det.

Årsaken til at mange av medisinstudentene i Irland, Storbritannia, Nederland, Australia og Malta ikke mottar gebyrstipend, er trolig at de aller fleste av disse er tatt opp ved samordnet opptak ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) til oppkjøpte studieplasser med fullfinansiering fra Lånekassen, og dermed ikke kommer inn under ordningen med gebyrstipend. Det samme gjelder også norske medisinstudenter ved Universitetet i Leipzig, Tyskland (1).

I Ungarn var antallet medisinstudenter med støtte fra Statens lånekasse for utdanning 64 i studieåret 1994 – 1995. Dette har økt hvert år siden, til 485 i 2001 – 2002. I studieåret 2002 – 2003 har veksten stoppet opp, og antallet er nå 486. I Polen var det i studieåret 1994 – 1995 18 medisinstudenter med støtte fra Statens lånekasse for utdanning og dette har økt hvert eneste år, til 389 i studieåret 2002 – 2003. I Danmark har antallet i samme periode økt fra 37 til 227, i Irland fra 8 til 141, i Australia fra 1 til 96, i Storbritannia fra 9 til 70 og i Nederland fra 19 til 48. I Tsjekkia, Slovakia og Malta var det ingen medisinstudenter med støtte fra Statens lånekasse for utdanning i studieåret 1994 – 1995. I studieåret 2002 – 2003 var det i disse landene henholdsvis 67, 14 og 12 medisinstudenter med støtte fra Statens lånekasse for utdanning.

Nedgang

Det er bare to av de største studielandene hvor det har vært en reduksjon i antallet norske medisinstudenter. I Tyskland økte antallet medisinstudenter med støtte fra Statens lånekasse for utdanning hvert år fra 308 i studieåret 1994 – 1995 til 380 i studieåret 1997 – 1998, men er siden blitt redusert hvert år, til 289 i studieåret 2002 – 2003. I Sverige økte antallet medisinstudenter med støtte fra Statens lånekasse for utdanning hvert år fra 63 i studieåret 1994 – 1995 til 115 i studieåret 1998 – 1999, men er siden blitt redusert hvert år, til 45 i studieåret 2002 – 2003.

Lik kvinneandel som i Norge

Kvinneandelen er med 58,1 % omtrent like høy i utlandet som i Norge.

Ser vi på studieland med mer enn fem norske medisinstudenter, er kvinneandelen høyest i Slovakia, fulgt av Danmark, Storbritannia, Sverige og Irland.

Bare i Polen er kvinneandelen så vidt under 50 %.

Publisert: 28. august 2003

Utgave 16, 28. august 2003

Innholdet under seksjonen Aktuelt i foreningen produseres av Legeforeningen som informasjon til medlemmene. Artiklene publiseres i Tidsskriftet på papir og nett, og Tidsskriftets sjefredaktør har redaktøransvar for innholdet.

123

:

2349