Saklige råd uten skråsikkerhet om SARS

Sykehuslegene må bidra

Folkehelseinstiuttet og Sosial- og helsedirektoratet markerte at de hadde den nasjonale styringen fra det øyeblikk alarmen gikk.

Aavitsland setter pris på at instituttet har faglig autoritet og at legene stoler på dem, men han har en advarsel: – Vi ser en tendens til at universitetsmiljøene regner med at Folkehelseinstituttet også skal frembringe kunnskap om hvordan SARS skal behandles, sier Aavitsland. – Men det er ikke instituttets primære oppgave. SARS er en klinisk sykdom som krever klinisk innsikt i behandlingsprosedyrer. Sykehuslegene må selv oppdatere seg via våre nettsteder og andre kilder om det siste innen behandling av sykdommen, sier Aavitsland.

– Finnes det paralleller i folks reaksjoner nå og da AIDS ble kjent?

– Ja. Vi har en opplevelse av kriseberedskap blant folk. Mange er redde for smitte og krever at myndighetene må gjøre noe. Jo mindre de vet, jo mer går de på for å få oss til å gjøre noe. Mange mener at vi ikke er strenge nok, sier Wøien. Hun sier at frykten skinner igjennom når folk ringer. – Mange er opptatt av at vi må sette reisende i karantene, de er engstelige for den asiatiske frukthandleren på hjørnet og for folk som har vært ute og reist. Hun sier at det er en utfordring å finne balansen mellom å skremme og å gi sikker informasjon uten skråsikkerhet.

Reisende som kommer til landet er en viktig målgruppe for informasjon. På Gardermoen vil de i sommer bli møtt av oransje plakater med basisinformasjon om SARS. Foldere med informasjon på fire språk skal legges ut på flyplassene, i hotellene og på andre møteplasser for reisende.