Note 1 Regnskapsprinsipper og virkning av prinsippendringer
Årsregnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsprinsipper i samsvar med regnskapsloven 1998.
Den norske lægeforening (Legeforeningen) har i 2002 endret prinsipp for behandling av fondene tilknyttet Legeforeningen. Tidligere er fondene blitt betraktet som selvstendige rettssubjekt, og det er blitt utarbeidet egne årsregnskaper for fondene. Legeforeningen har i 2002 gjennomført en juridisk vurdering som konkluderer med at fondene ikke oppfyller kriteriene for å anses som selvstendige rettssubjekt. Konsekvensen av dette er at fondene skal inngå som en del av Legeforeningen sitt offisielle årsregnskap.
Følgende fond har tidligere utarbeidet egne regnskaper, men er fra regnskapsåret 2002 innarbeidet i årsregnskapet til Legeforeningen:
Den norske lægeforenings fond til videre- og etterutd. av leger (Utdanningsfond I)
Den norske lægeforenings fond til fremme av alment praktiserende legers videre- og etterutdanning og privatpraktiserende spesialisters etterutdanning (Utdanningsfond II)
Den norske lægeforenings fond til sykehuslegers videre- og etterutdanning (Utdanningsfond III)
Den norske lægeforenings lånefond til etablering/reetablering av privat legepraksis (Lånefondet)
Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring for legetjenester utenfor sykehus (Kvalitetssikringsfond I)
Den norske lægeforenings fond for standardisering og kvalitetssikring i spesialhelsetjenesten (Kvalitetssikringsfond II)
Den norske lægeforenings fond for rettshjelpsordningen for leger (Rettshjelpsordningen)
Den norske lægeforenings fond for forrebyggende medisin
Den norske lægeforenings fond til fremme av kvinnelige legers vitenskapelige innsats
Tilskuddsordningen for primærleger (Tilskuddsordningen)
Virkningen av denne prinsippendringen på egenkapital og resultat er vist nedenfor:
EK 31.12.2001
Resultat 2002
| Sum EK-effekt / Resultateffekt |
827 712 514 |
28 705 331 |
Sammenligningstallene for 2001 er omarbeidet i henhold til de nye prinsippene. Endringene i egenkapitalen pr. 31.12.2001 er også vist i note 16 Egenkapital.
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmiddel. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes å ikke være forbigående. Anleggsmidler med begrenset levetid avskrives planmessig over forventet økonomisk levetid. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring.
Investeringer i tilknyttede selskaper er vurdert til anskaffelseskost. Det er ikke mottatt utbytte av disse investeringene.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Verdipapirer er bokført til markedsverdi pr. 31.12.2002 fordelt på aktivaklassene obligasjoner og aksjer (jfr. note 10).
Utestående fordringer oppføres til pålydende verdi etter fradrag for avsetning til forventet tap.