Helseforetakene må få tid
Hun reiste spørsmålet om den tradisjonelle medisin ikke lenger er tilstrekkelig, og at en i større grad må se sykdom, helbredelse og miljø i en sammenheng.
– Hvis det er slik, i hvilken grad er den medisinske profesjon beredt på å se sin stilling i en slik større sammenheng? spurte Hildeng.
Hun trakk også frem det viktige arbeidet som Sandman-utvalget gjorde (1), og pekte på intensjonsavtalen mellom trygdeetaten og partene i arbeidslivet som redskaper i dette arbeidet.
– Man kan ane nye dilemmaer i forbindelse med rusreformens gjennomføring og foretakenes nye oppgaver i den forbindelse, fremholdt stortingsrepresentanten.
– Allerede nå skal man være oppmerk-som på faren ved å pålegge foretakene altfor mange nye oppgaver, før de har fått tid til «å sette seg». Sykehusreformen er bare i sin begynnelse, og mange ting gjenstår. Foretakene har fått det økonomiske ansvaret, men åpningsbalansen er ikke på plass. I en slik sammenheng kan det være problematisk å ha det økonomiske ansvaret, kommenterte hun.
Hildeng sa videre at hun mente man fra politisk hold bør være varsom med å gi foretakene nye oppgaver altfor raskt. Hun hadde registrert engstelse fra foretaksledernes side, og fått advarsler med hensyn til å la foretakene lide samme skjebne som kommunene, nemlig det å stadig få nye oppgaver samtidig som ansvarsoverdragelsene underfinansieres.