Forlatt sykehuset
– Vi sliter med en vanskelig situasjon når det gjelder forskning, fortsetter han. – Forholdet mellom forskning og pasientbehandling innen vårt fagområde har utviklet seg på en måte som er bekymringsfull.
– Tidligere leder avNorsk Dermatologisk Selskap, Claus Lützow-Holm, beskriver denne trusselen på en innsiktsfull måte i en artikkel i Forum for Nordic Dermato-Venereology (1). Kravene til produksjon er en viktig årsak til lav vitenskapelig aktivitet og fådoktorarbeider ved de fleste regionale hudavdelinger. Mangel på vitenskapelige stillinger har igjen ført til at mange med akademisk kompetanse har forlatt sykehusdermatologien, og gått over i privat praksis.
– I årene som kommer frykter vi også en flukt i retning av kosmetisk dermatologi, slik det har skjedd i andre vestlige land, sier Holsen.
Dermatovenerologien i Norge er på denne måten inne i en uheldig utvikling, mener foreningslederen (2):
– Så lenge vi har få innenlandske forskningsresultater å vise til, er vi redd for at vi kan bli mer eller mindre radert bort. Vi ønsker derfor å få i gang en dialog med myndigheter og ulike interessegrupper om hva som kan og bør gjøres for å endre denne situasjonen, som blant annet kjennetegnes ved at hudpasientene som er typiske kronikergrupper, kommer dårlig ut i kampen om ressursene.
– De regionale hudavdelingene opplever stadige trusler om reduksjon av sengetall og til tider trussel om nedleggelse. Vi opplever at det er få røster som hever seg for denne pasientgruppen. Våre pasienter er ikke blant dem som skriker høyest, påpeker Holsen.