Bratt læringskurve
– Det er de aller færreste tillitsvalgte som får en slik historisk anledning til å være med og skape et helt nytt avtaleverk. Systemendringer er ikke lett, men bildet og erfaringene så langt er oppmuntrende. Vi har høstet noen nyttige erfaringer og avtalene åpner muligheter både for legene og arbeidsgiverne i fremtiden, sa presidenten.
Øyvind Sæbø, leder av Legeforeningens forhandlingsavdeling, trakk frem noen kjennetegn og trekk ved forhandlingene, både når det gjelder innhold, prosess og perspektiver.
– Vi hadde store forhåpninger og mente at reformen skulle gi oss noen reale forbedringer, sa Sæbø. – Vi har vært opptatt av forenkling og konsentrasjon, fagliggjøring og ansvarliggjøring, vitalisering av personalledelse og forhandlingskompetanse. Målet var at forhandlingsprosessen skulle bære preg av dette.
Lønnsoppgjøret har skapt nye partsforhold, ny forhandlingsordning og avtalestruktur, nye former for lønnsdannelse, desentralisering av ansvar og myndighet. Kravet om sentral ufravikelighet er fjernet. Avtaleverket innebærer en god balanse med sentrale og lokale reguleringer og det er spennvidde i resultatene.
– Vi er ferdige med gamle hovedtariffoppgjør. Nå forhandler vi på de nivåer der beslutninger skal skje, sa forhandlingssjefen. Han pekte på at læringskurven hadde vært bratt. – Vi brukte også lengre tid enn vi trodde fra vi startet den 5.9. 2002, til endelig undertegning den 31.1. 2003.
– Vi var ikke helt forberedt på de forhandlingsutfordringene som dukket opp, fortsatte Sæbø. – For mye ble avhengig av sentral bistand. Fristene fungerte heller ikke etter hensikten og tilpasninger i forhandlingssystemet ble til underveis.
Tidsbruken var nok nødvendig, mente Sæbø: – Selv om NAVO-modellen fungerer i hovedsak, krever den noen tilpasninger før nye forhandlinger våren 2004. Nå blir neste utfordring å få på plass en ny hovedavtale mellom Akademikerne Helse og NAVO, en avtale som skal erstattes av mer håndfaste systemer, lovet han.