Torturutsatt

Bakgrunnen for at retningslinjene fra 1993 ble revidert, var blant annet økning i antall flyktninger og asylsøkere, mer komplekse sykdomsbilder, problemer knyttet til torturutsatte og behov for omtale av psykososiale problemstillinger, går det frem av Sosial- og helsedirektoratets presentasjon av veilederens innhold.

Da den forelå i sin endelige form i desember 2002, var det klar melding fra direktoratets ledelse om hvilke utfordringer et slikt arbeid bød på juridisk, faglig og etisk:

– Personer som mottar denne tjenesten skal møtes med respekt for egenart og individuelle behov. Samtidig har både den enkelte og det norske samfunn en felles interesse av at behov for helsehjelp blir klarlagt så tidlig som mulig, og søkt dekket slik at sykdom og helseskade ikke blir til hinder for integrering i det norske samfunnet. Gjennom denne tjenesten vil også de berørte personer kunne få nødvendig kunnskap om hva de selv kan bidra med for å styrke egenomsorgen, og et realistisk bilde av helsetjenesten i Norge, presiserte Bjørn-Inge Larsen.

Han orienterte om at arbeidet med veilederen ble påbegynt i Statens helsetilsyn, med bistand fra overlege og koordinator Birgit Lie ved Psykososialt team for flyktninger – Sør (5), seksjonsoverlege Reidun Brunvatne ved Senter for internasjonal helse, legevaktetaten i Oslo kommune, kommuneoverlege Karin Rønning i Bærum, kommuneoverlege Eilif Chr. Rytter i Asker og kommuneoverlege Dagfinn Haarr i Kristiansand. Arbeidet ble sluttført i Sosial- og helsedirektoratet. Utarbeidingen har foregått i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, Utlendingsdirektoratet, Sosial- og helsedepartementet, senere Helsedepartementet, og Nasjonalt folkehelseinstitutt.