Vridning av tjenestetilbud
For å sikre at ordningen skal få et konkret innhold, foreslås det at en pasient som ikke innen fristen tilbys helsehjelp innen den ordinære foretaksstrukturen, får tilbud om helsehjelp privat eller i utlandet, finansiert av det regionale helseforetak. Dette er i utgangspunktet en positiv ordning for pasientene, men Legeforeningen er bekymret for at dette kan medføre noen uønskede vridninger av tjenestetilbudene. Legeforeningen frykter blant annet at pasienter med psykiske lidelser, pasienter med kroniske sammensatte lidelser og pasienter med behov for krevende habilitering og rehabilitering, vil bli taperne.
Legeforeningen støtter forslaget om at et statlig organ bør ha plikt til å holde oversikt over – og inngå avtaler med – tjenesteytere innen- og utenlands, som ledd i å sikre pasientens rett til nødvendig helsehjelp i de tilfeller det regionale helseforetaket ikke makter dette innen fristen. Ansvaret og vedtakskompetansen når det gjelder tilbud om subsidiær nødvendig helsehjelp til pasienten, bør ligge hos det regionale foretaket.
Hensynet til oversiktlighet i systemet tilsier at oppgaven som tilrettelegger for det subsidiære behandlingstilbud, bør legges til et allerede eksisterende organ. Kriteriene for valg av organ må være mulighetene for oversikt over aktuelle tilbydere, spesialisert medisinsk kompetanse til å vurdere kvaliteten og innholdet i behandlingen som ytes av avtaleparter, samt kompetanse/erfaring med avtaleinngåelser/offentlige innkjøp.
Den viktigste oppgaven til et slikt organ vil være å holde oversikt med nasjonale og internasjonale behandlingstilbud. Etter Legeforeningens syn bør et slikt organ legges til departementsnivå, men Legeforeningen har ingen betenkelighet ved å legge dette inn som en egen enhet i Rikstrygdeverket.