I dette nummer

Les mer om …

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel
    Fra forskning til hverdagsmedisin

    Fra forskning til hverdagsmedisin

    I dette nummer av Tidsskriftet starter temaserien Fra forskning til hverdagsmedisin. Vi ønsker å belyse hvordan resultater fra ny og gammel forskning kan omsettes til god klinisk praksis. Med utgangspunkt i norske og svenske tall for bryst- og livmorhalskreft illustreres hvordan screening påvirker dødelighet og insidens av kreft. Nye laboratorieanalyser og intervensjonsbaserte behandlingsmetoder må gjennom grundige evalueringer før de tas i bruk klinisk.

    Vitenskapelig praksis

    Vitenskapelige kriterier for innføring og evaluering av screening

    Evaluering av nye laboratorieanalyser

    Nye helseteknologier – fra utvikling til innføring

    Sjelden sykdom – dyr og livreddende behandling

    Sjelden sykdom – dyr og livreddende behandling

    Gauchers sykdom er sjelden og skyldes en arvelig enzymmangel. Ubehandlet kan tilstanden føre til splenomegali, beinmargssvikt, smertefulle knokkeldestruksjoner og av og til nevrologiske symptomer. Det foreligger nå en dokumentert effektiv behandling med et rekombinant enzym, som imidlertid er svært kostbar. Behandling av Gauchers sykdom er et eksempel på kliniske muligheter og etiske dilemmaer i moderne medisin.

    Hvor mye vil samfunnet betale?

    Gauchers sykdom

    Nye helseteknologier – fra utvikling til innføring

    Fettvev, fedme og diabetes

    Fettvev, fedme og diabetes

    Utvikling av fedme er et økende helseproblem og medfører større risiko for bl.a. diabetes type 2. Fettvev skiller ut en rekke signalstoffer (adipokiner), som bl.a. påvirker energimetabolisme, appetitt, reproduksjon og cellevekst, og betraktes derfor som et endokrint organ.

    Fettvevets betydning for utvikling av fedme og diabetes mellitus type 2

    Rapportering av bivirkninger

    Rapportering av bivirkninger

    Legemiddelovervåking har et bredere perspektiv enn bare bivirkninger og omfatter bl.a. informasjon om interaksjoner, nye eller manglende behandlingseffekter, uhensiktsmessig bruk og problemer knyttet til seponering og avhengighet. Fra 1.1. 2003 skal melding om mulige bivirkninger sendes til de regionale legemiddelinformasjonssentralene (RELIS), ikke til Statens legemiddelverk.

    Bivirkningsrapportering og legemiddelovervåking

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 6. februar 2003
    Utgave 3,  6. februar 2003
    Tidsskr Nor Lægeforen 6. februar 2003
    Publisert: 6. februar 2003
    Utgave 3, 6. februar 2003
    Tidsskr Nor Lægeforen 2003
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på