Foretrekker gamlemåten
– Begge studiene griper rett inn i en aktuell diskusjon innen hygiene- og sykehusfag, sier avdelingsoverlege Egil Lingaas ved Avdeling for sykehushygiene ved Rikshospitalet.
Han fremhever særlig studien i JAMA som relevant, fordi den måler en klinisk effekt av kirurgisk håndvask.
– Å kartlegge forekomsten av infeksjoner gir et velegnet mål for klinisk effekt. Når en studie viser at hånddesinfeksjon med alkohol virker minst like infeksjonsforebyggende som tradisjonell kirurgisk håndvask, er det nyttig kunnskap som kan få praktiske konsekvenser for rutinene ved sykehusene, sier Lingaas.
Han forteller at legene ved Rikshospitalet kan benytte seg av to alternative, valgfrie prosedyrer ved kirurgisk håndvask.
– De kan velge mellom tradisjonell håndvask i tre minutter eller tre minutters desinfisering med en oppløsning av klorheksidin og etanol. Det siste forutsetter at man har vasket hendene grundig med såpe minst én gang ved begynnelsen av dagen, og at man ikke er synlig tilsmusset på hendene. Er man blitt skitten, holder det ikke med spritvask. Da må kirurgen vaske seg igjen.
– Hvilken prosedyre foretrekker kirurgene?
– De er nok delt i sitt syn. Mitt inntrykk er at de fleste foretrekker gamlemåten med vasking fremfor desinfeksjon med klorheksidinspritvask, sier Egil Lingaas, som legger til at det er behov for flere studier om hånddesinfeksjon og om spritvask har like god effekt også når man forkorter prosedyretiden.