Pionerer på Oslo96
Gita Gupta og kullingene hennes er pionerer. De er de første som er uteksaminert etter den nye studieordningen Oslo96 som både pedagogisk og organisatorisk er en stor reform (1, 2). Organisatorisk er den gamle terminordningen med 18 terminer erstattet av 12 tematiske semestre. Ansvaret for den praktiske gjennomføringen er lagt til tverrfaglige semesterstyrer bestående av tre lærere, to studenter og en sekretær. De medisinske miljøene har det faglige ansvaret.
Et pedagogisk hovedpoeng i ordningen er at læring skjer ved å aktivisere studentene fremfor å drive kateterundervisning og at klinisk praksis og teori er en integrert helhet fra første studiedag (3). En stor del av undervisningen foregår i grupper (PBL-grupper) som skifter sammensetting hvert halvår.
– Det var kjempefint både for læringseffekten og det sosiale miljøet at gruppene skiftet, forteller Gupta. Hun likte den aktive læringsformen, fagintegreringen og veiledningen i grupper, men er skuffet over at mange lærere var negativt innstilt til den nye studieplanen. Derfor hendte det ofte, med flere hederlige unntak, at lærere ikke investerte mye i å bli gode veiledere for studentene.
Å være prøvekanin ved Oslo96 var en påkjenning for mange studenter og en viktig grunn til at nesten halve kullet tok permisjon underveis og søkte om plass på neste kull. Det er ikke uvanlig at medisinstudenter tar permisjon for å reise eller studere andre steder. Men tappingen av studenter ble spesielt synlig på Guptas kull, fordi det ikke fikk påfyll av studenter fra kullene over som studerte etter gammel ordning. Til det var forskjellene for store.
– Det var slitsomt ikke å vite hva som skulle skje rundt neste sving og at det hele tiden var noe nytt og uprøvd som ventet oss. Heller ikke eksamensordningen var klarlagt i god tid, sier Gupta som håper og tror at kullene etter hennes er skånet for slike frustrasjoner.