Stanser parasittinvasjon
Anthony Holden og hans medarbeidere har funnet et vaksinesubstrat i MSP1-proteinet som finnes på malariaparasitten overflate (1, 2). Når proteinet injiseres i forsøksmus, blir det oppfattet som fremmed og utløser en immunologisk primærrespons. Ved senere smitteeksponering vil proteinet bli gjenkjent og kroppen vil mobilisere en sekundærrespons og uskadeliggjøre parasitten. Fordi MSP1-proteinet blir uttrykt på parasittens overflate i den første fasen av plasmodiestadiet, dvs. når parasitten entrer de røde blodcellene og de kliniske symptomene oppstår, gir dette håp om at man ved å vaksinere kan stanse parasittinvasjonen i blodcellene og forhindre sykdomsutviklingen.
Ved hjelp av genteknologi har forskerne klart å fjerne en del av MSP1-proteinet, som ellers fungerer som et parasittskjold, ved at det induserer blokkerende antistoffer som beskytter parasitten mot immunologiske angrep (3). Her skal også nøkkelen til suksess ligge, tror forskerne: Når proteindelene fjernes, hemmes produksjonen av blokkerende antistoffer og vaksinen blir mer effektiv. Samtidig benytter man metoder for å aktivere komplementsystemet og derved stimulere B-cellene, immunsystemets hukommelsesceller, til å uskadeliggjøre parasitten.
Ved å koble komplementsystemets C3d-protein til parasittens MSP1-protein i vaksinen, kan man forsterke vaksinens virkning, rapporter forskerne, som har utviklet testvaksiner fra MSP1- og C3d-proteinene samt en DNA-vaksine. En DNA-vaksine virker ved å stimulere den vaksinerte til å produsere proteiner som DNA-molekylene koder for, og som i neste fase initierer en immunrespons.
Forskerne vil gå i gang med pasientforsøk i 2003, og mener en effektiv vaksine bør bli en realitet innen fem år.