Har sykehusreformen forandret legehverdagen?

Tom Sundar

Aktuelt

Har sykehusreformen forandret legehverdagen?

Tom Sundar,

Se alle artikler

Tom Sundar

Email: tom.sundar@legeforeningen.no

Tidsskriftet

Abstract

Budsjett- og produksjonsdisiplin er nøkkelord i sykehusenes nye virkelighet etter at staten overtok eierskapet 1. januar 2002. Hverdagen for enkeltlegene er ikke blitt så annerledes, men de tillitsvalgte merker at det stilles økte krav til lederskap og kunnskap om forhandlinger og styringssystemer.

Artikkel

Sykehusreformen er først og fremst en ansvars- og eierreform (1). I hvilken grad vil den påvirke hverdagen i helsevesenet og debatten om innholdet i helsetjenesten? Er legenes hverdag blitt annerledes? Tidsskriftet lar spørsmålene gå til ledere og medlemmer av Legeforeningens regionsutvalg.

Bjørn H. Halvorsen

Medlem av regionsutvalg Legeforeningen Sør, leder for Legeforeningens organisasjonsutvalg, hovedtillitsvalgt ved Sykehuset i Vestfold (Tønsberg). Stilling: seksjonsoverlege ved Barnesenteret, Sykehuset i Vestfold.

– Norske leger er i ferd med å våkne opp til en helt ny hverdag der sykehusorganiseringen er mindre politisert enn før. Viktige beslutninger blir tatt av profesjonelle foretaksledere. Fakkeltogenes tid er forbi for dem som vil ha mer penger til sykehusdrift. Det er ikke lenger nok å tenne lys i Tønsberg når konsernledelsen sitter i Skien, sier Bjørn H. Halvorsen.

– Allerede nå ser vi veldig tydelig at vi har fått en foretaks-, drifts- og eiendomsstruktur tuftet på bedriftsøkonomiske styringsprinsipper. Budsjett- og produksjonsdisiplin er nøkkelord i den nye virkeligheten, ulikt den gamle forvaltningsmodellen der spørsmål rundt pengefordeling og ressursbruk ved sykehusene ofte førte til fylkeskommunale stridigheter.

– Hvem har hittil merket de største forandringene?

– Administratorer, byråkrater og leger i lederstillinger. Vanlig arbeidende folk i sykehusene, derimot, har merket mindre til reformen, sier Halvorsen, som er leder for Legeforeningens organisasjonsutvalg og dermed sentral i diskusjonen om tilpasninger av foreningens organisasjon til sykehusreformen.

– Dette er en lang prosess som vil omfatte mange nivåer i Legeforeningen, både sentralt og lokalt, sier han.

Sigrun Solberg

Leder for regionsutvalg Legeforeningen Vest. Stilling: administrerende overlege ved Ortopedisk avdeling, Rehabiliteringsseksjonen, Haukeland Sykehus (Helse Bergen HF).

– Den praktiske hverdagen for den enkelte lege er ennå ikke blitt så mye annerledes, men de fleste har oppfattet at fremtiden kan bli noe mer uforutsigbar, sier hun.

– På hvilken måte?

– Helse Vest RHF har valgt en modell der det regionale helseforetaket har en bestillerrolle, mens de enkelte foretakene, privatpraktiserende spesialistene og privateide sykehusene har en tilbyderrolle. Det skal være en viss funksjonsfordeling mellom tilbyderne, samtidig som det etterspørres kvalitet på helsetjenestene. Derfor trenger vi en bred debatt om hvordan vi kan utvikle hensiktsmessige mål for kvalitet.

– Hvor langt har dere kommet i debatten?

– Debatten er så vidt kommet i gang. Vi har ennå ikke etablert fora og arenaer hvor den kan foregå, så ennå er det mye uavklart, sier Sigrun Solberg. Hun opplever at mange av Legeforeningens medlemmer er forundret over at lønnsdannelsen i større grad enn tidligere skal foregå lokalt, innen de enkelte helseforetakene.

– Dette vil kreve mer kompetanse i tillitsvalgtapparatet. Det må bygges opp bedre kontakt mellom de tillitsvalgte innen hver region, og satses på opplæring innen for eksempel forhandlingsteknikk og jus. For å få dette til, må ressurser overføres fra Legeforeningen sentralt til regionene og de enkelte foretakene.

– Betyr det at du vil erstatte fylkesavdelingene med regionavdelinger?

– Vi kan ikke se bort fra at en regional struktur vil kunne være mer hensiktsmessig og handlekraftig enn den struktur vi har i dag.

Ottar Grimstad

Leder for regionsutvalg Legeforeningen Midt-Norge. Stilling: allmennpraktiker i Hareid kommune i Møre og Romsdal.

– Det er for tidlig å si hvordan sykehusreformen vil påvirke sykehushverdagen. Etter to måneder kan vi likevel registrere konkrete forandringer som viser at reformen er noe mer enn bare en administrativ omveltning, sier

Et av de mest synlige eksemplene på dette, forteller han, er at korridorpasientene er i ferd med å bli borte fra Ålesund sykehus. Det skjedde etter at foretak Helse Sunnmøre bestemte seg for å bygge ut den medisinske avdelingen, og avsatte midler til prosjektet som nå er i full gang.

– Korridorpasienter ved sykehuset har vært et mangeårig problem som kunne ha vært løst dersom det var politisk vilje i fylkeskommunen. Det som nå skjer, er et viktig signal fra foretaket, sier Grimstad. Et annet eksempel han nevner, er diskusjonen om plasseringen av Sjukehuset Molde: – Et av de siste vedtakene til fylkestinget var å nekte å utrede alternativer til utbygging på en tomt som ble funnet å være for liten. Nå har foretaksstyret satt i gang en konstruktiv diskusjon om utvidelse og alternativ plassering, uavhengig av lokalpolitiske hensyn.

Grimstad påpeker at reformen har fremtvunget positive, regionale kontaktnettverk blant Legeforeningens tillitsvalgte: – At tillitsvalgte samarbeider på tvers av fylkesgrensene, er et viktig fremskritt for å tilpasse Legeforeningens organisasjon til den regionale foretaksstrukturen.

– Hva kan du som allmennpraktiker tilføre en prosess som i første rekke handler om sykehus og spesialisthelsetjeneste?

– Reformens suksess avhenger blant annet av større samhandling mellom første- og annenlinjetjenesten. Her har allmennpraktikerne en sentral rolle, sier Ottar Grimstad.

Det som bekymrer han mest, er den økte satsingen på lokale lønnsforhandlinger:

– Tillitsvalgtapparatet lokalt er neppe sterkt nok til å takle de økte kravene som vil bli stilt. På dette området må Legeforeningen ta affære.

Jan Norum

Leder for regionsutvalget Legeforeningens Nord. Stilling: prosjektleder ved Nasjonalt senter for telemedisin, Tromsø.

– Den største forandringen, som foreløpig ikke er like merkbar for alle, er at foretakene har fått en dynamisk ledelse som arbeider ut fra formulerte visjoner, målsettinger og styringsverktøy. Det gir mulighet til å gjennomføre tiltak, for eksempel økt samarbeid mellom sykehus på tvers av geografiske og lokalpolitiske interesser. I sykehushverdagen ser vi allerede at informasjonsflyten er bedre. Bruk av Internett gir åpen tilgang til saksdokumenter og bakgrunnsstoff. Dette gjør det mulig for folk på alle beslutningsnivåer å holde seg bedre oppdatert, delta i diskusjoner rundt for eksempel funksjons- og oppgavefordeling, og ikke minst få tak i de rette kontaktpersonene, sier Jan Norum.

På den annen side, påpeker han, er det ikke uproblematisk med eierskapsgrensene til de enkelte foretakene: – For en del etablerte helse- og fagtilbud kan det føre til omrokkeringer. Et eksempel er samarbeidet mellom sykepleierutdanningen i Bodø og sykehuset i Stokmarknes som nå kommer i konflikt med de nye foretaksgrensene.

– Det legene frykter mest, er at det skal oppstå ressursknapphet. Når det kommer en reform uten at det følger med frisk kapital, skaper det usikkerhet rundt den medisinske driftsplanleggingen. Tidligere kunne man håpe på tilleggsbevilgninger. Signalene hittil tyder på at det blir smalhans i tiden som kommer. Det er nok å vise til at pasientene har fått økte egenandeler på en rekke helsetjenester, blant annet assistert befruktning og sterilisering. Med næringslivsfolk ved roret får vi en ny kultur og en ny måte å tenke på. Utfordringen blir å integrere dette med den etablerte, medisinske kulturen.

Torunn Janbu

Leder for regionsutvalget Legeforeningen Øst. Stilling: overlege ved Rikshospitalets Senter for Ortopedi, Sophies Minde.

– For den vanlige lege er det få merkbare endringer foreløpig. Avtaleverket er videreført og administrativ ledelse er på plass. Nå jobbes det for å få en hensiktsmessig funksjons- og oppgavefordeling, nytt avtaleverk og et godt samarbeid mellom første- og annenlinjetjenesten, sier Torunn Janbu.

Hun forteller at knappe og urealistiske budsjetter i Helse Øst har skapt usikkerhet blant Legeforeningens medlemmer, og denne situasjonen har vært en stor utfordring for regionsutvalget.

– Dersom legene skal nå frem med faglige innspill i debatten rundt funksjons- og oppgavefordeling innen og mellom de enkelte foretakene, må vi handle nå. Regionsutvalget har derfor en viktig oppgave i å formidle informasjon og kontakt mellom medlemmene og ledelsen i det regionale helseforetaket. Her har ansattrepresentantene en sentral rolle med å delta i prosessene lokalt. Legeforeningen sentralt må komme på banen med et policydokument om ivaretakelse av utdanning og forskning som tillitsvalgte og medlemmene lokalt kan gjøre nytte av og som et faglig innspill til regionenes styrer, understreker Torunn Janbu. Hun opplyser at regionsutvalget Legeforeningen Øst skal ha møte med foretaksledelsen i Helse Øst i mars.

Regionsutvalg

Sentralstyret vedtok 27.2. 2002 at de såkalte interimsutvalgene i hver region, skal hete regionsutvalg.

Legeforeningen har regionsutvalg i alle fem regionale helseforetak.

Kommentarer ( 0 )

Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.

Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Publisert: 10. mars 2002

Utgave 7, 10. mars 2002

Tidsskr Nor Lægeforen 10. mars 2002

122

:

738-9

Publisert: 10. mars 2002

Utgave 7, 10. mars 2002

Tidsskr Nor Lægeforen 2002

122

:

738-9

PDF

Skriv ut

Har sykehusreformen forandret legehverdagen?

Bjørn H. Halvorsen

Sigrun Solberg

Ottar Grimstad

Jan Norum

Torunn Janbu

Anbefalte artikler