Fortsatt ett råd
Direktør Christian Hambro i Forskningsrådet mener et organisatorisk skille mellom grunnforskning og anvendt forskning ikke er fruktbart.
– Et skille er uforenlig med realitetene i norsk forskning. Forskningen foregår på tvers av faggrenser og departementsinndelinger. Å ha flere forskningsråd vil stenge for helhetstenkningen og bremse innovasjons- og næringsutviklingen. En langsiktig forskningspolitikk forutsetter at ulike hensyn veies mot hverandre og konflikter blir løst. Ett samlet forskningsråd er det beste virkemidlet for å få dette til.
– Hva er din kommentar til at evalueringsrapporten i liten grad drøfter alternativer til dagens ettrådsstruktur?
– Rapporten peker på at forskningen er organisert annerledes i andre land, men den konkluderer med at et annet system vil være uhensiktsmessig i Norge. Samtidig er det klart at Forskningsrådet må videreutvikles. Vi trenger bedre prosesser for tildeling og tilbakemelding til forskerne, og vi trenger en arena for å skape en strategisk og offensiv forskningspolitikk. Noe av utfordringen ligger hos Forskningsrådet selv, men evalueringen fremhever at rammebetingelsene har vært det største hinderet for å komme videre, sier Christian Hambro.
Han fremholder at lave budsjetter i stor grad har gjort det vanskelig for Forskningsrådet å gjøre jobben sin. I tillegg peker evalueringen på at departementene opptrer lite koordinert i forskningsspørsmål, og at bevilgningene til dels blir øremerket på en måte som begrenser Forskningsrådets handlingsrom.
– Hvordan skal grunnforskningen få bedre kår?
– Vi trenger en langsiktig forskningspolitikk som innebærer flerårig planlegging, forutsigbare bevilgninger og et system for å få frem flere frie prosjekter utenfor programforskningen. Men det er også behov for forandringer i universitetene, som må bli mer utadvendte, innovative og fremtidsrettede, sier Hambro.