Medikalisering?
Arne Johannesen ser en viss fare for at en tettere tilknytning til helsetjenesten gir rusomsorgen en biokjemisk slagside.
– Jeg er ikke bekymret for en ensidig fokusering på medisiner, men man må være oppmerksom på dette. Det er viktig å finne andre måter å tilnærme seg behandling av rusmiddelmisbrukere på enn ved medikamentell behandling, for eksempel kognitiv atferdsmessige terapiformer, sier han.
Helge Waal frykter at det blir lagt for liten vekt på sosialpedagogiske metoder og kompetanse.
– Legene og medisinske autoriteter får en sentral plass uten å ha kompetanse. Ansvarsoverføring til spesialisthelsetjenesten aktualiserer en debatt om rusmedisin som egen spesialitet eller subspesialitet, mener Waal.
– Kan behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere bli en tapende part når de regionale helseforetakene skal fordele midler?
– Det er en nærliggende bekymring. Ansvarsplasseringen innen helseforetakene er lite beskrevet, og det er ikke uten videre slik at helseforetakene vil prioritere rusfeltet i en knapp ressurssituasjon. For å beskytte dette feltet, er det en forutsetning at det får et eget budsjettområde, mener Waal.
Helge Waal, som tidligere var leder av Nasjonalt kompetansesenter for medikamentassistert rehabilitering, MARIO, etterlyser en tydeligere omtale av legemiddelassistert rehabilitering. – Her er rehabilitering hovedmålet, mens metadon er assistanse på veien dit. Når de regionale sentrene skal plasseres som spesialisthelsetjeneste, mens rehabilitering er fylkeskommunens ansvar, kommer man i strid med intensjonen. Dette må avklares, sier han.