Lek for voksne
Det såkalte «reality-konseptet» har måttet tåle kritikk for å passere grenser og å stimulere kikkermentalitet blant folk. Seertall opp mot millionen i programmer som Big Brother, Baren og Farmen sikres ved å eksponere deltakerne med bredt anlagte reportasjer i aviser og ukepresse. I tillegg har publikums innflytelse på produksjonen bredt om seg, med diskusjonsforum og stemmegivning via Internett og tekstmeldinger på mobiltelefon. I sin tur påvirker det hvordan intriger og rollebesetning skal presenteres.
Blant tilhengerne av virkelighets-TV er 71_ nord regnet som en av de mest harmløse. – Oppgaver og utfordringer er fysisk og mentalt krevende, men lodder ikke dypere enn at det hele tiden skal være en lek for voksne, understreker Wisløff som ikke har hengt seg på «hjemme hos»-bølgen, men gjør et unntak for Tidsskriftet.
Hun forteller at opptakene foregikk sommeren 2001, men at redigering av de ti programmene ofte ikke var ferdig før uken innen de ble sendt. Det innebar at heller ikke deltakerne visste hvordan programskaperne formet persongalleriet på klippebordet.
Fra idrettskonkurranser er Kristin Wisløff vant til at uttalelser om andres prestasjoner bringes ut i offentligheten. På forhånd var hun også bevisst at serier i kategorien virkelighets-TV skaper stereotypier. Hun innrømmer gjerne at redigeringen bød på overraskelser.
– Jeg falt for noen av grepene denne TV-sjangeren representerer, og var nok altfor naiv i utgangspunktet. Min rolle ble kreert allerede i planleggingsfasen. Var vi ikke med på å legge føringer for utviklingen underveis, ble rollen fylt av produsenten etterpå. Karakteren som produksjonsselskapet tilla meg, var både av det dominerende og litt «bitchy» slaget.
Likevel angrer hun ikke: – Jeg vet hvordan en TV-produksjon etableres, på godt og ondt. Jeg har lært at man kan brukes og misbrukes med samtykke. Ikke minst har jeg fått kjennskap til nye sider ved meg selv, sier legen som også måtte yte førstehjelp når høyst reelle skader oppstod i skuespilleriet.
At deltakelsen har påvirket hennes legegjerning, er hun heller ikke i tvil om: – Jeg er blitt mer bevisst hvordan jeg kan oppfattes av andre, både i tale- og kroppsspråk. Det har gjort meg mer ydmyk. Der andre kan lide av ansvarsvegring, kan jeg komme med løsningsforslag og ta kommando på en bedre måte enn før.