Slørsopper (Cortinariaceae)
Dette er en stor slekt, som i Norge inneholder ca. 300 arter. I denne slekten finnes det to dødelig giftige sopper, butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus) og spiss giftslørsopp (C speciosissimus). I tillegg er det visse holdepunkter for at gul giftslørsopp (C splendens) kan gi forgiftningsbilder.
På dette grunnlaget har det utviklet seg en oppfatning om at ”bruk av alle typer slørsopper som mat frarådes” (3). Hvordan kan dette ha seg når under 1 % av alle slørsopper er giftige?
Et argument for å fraråde all bruk av slørsopp angis å være at det makroskopisk kan være vanskelig å skille de giftige fra de spiselige artene. Dette kan kanskje gjelde noen slørsopparter, mens andre, for eksempel kransslørsopp (C triuphans) og rødbelteslørsopp (C armillatus), er karakteristiske og vanskelig å forveksle med spiselige sorter. Et paradoks er det også at rimsopp (Rozites caperata), som likner en del på slørsopper, fortsatt anbefales som en trestjerners matsopp.
Slørsoppforgiftning er sjeldent. En hovedgrunn til dette er at amatører som regel ignorerer slørsoppene. Frem til 1993 var kun 242 forgiftningstilfeller angitt i verdenslitteraturen (4). De forvekslinger som kvantitativt betyr noe, er forvekslingene mellom de dødelig giftige hvit og grønn fluesopp (Amanita virosa og A phalloides) og matsopper. For eksempel forveksles hvit fluesopp ofte med sjampinjong. Skal man virkelig oppnå en begrensning av soppforgiftninger, må den logiske konsekvens være å fraråde bruk av disse matsoppene.
Et annet argument som fremføres mot bruk av slørsopper, er at noen få av dem er mistenkt giftige. Slik mistanke angis overfor gulbelteslørsopp (C gentilis), oransjeslørsopp (C limonius), flammeslørsopp (C callisteus), kanelslørsopp (C cinnamomeus) og rødskiveslørsopp (C semisanguineus). Ingen av disse soppene er noen gang påvist å gi intoksikasjon hos mennesker. Ingen av dem inneholder orellanin, som er hovedtoksinet i butt og spiss giftslørsopp. For gulbelteslørsopp er ”hovedbeviset” en rottestudie fra 1975 (5), hvor en av seks rotter fikk lette nyreskader histologisk! For de andre potensielt giftige soppene er én enkelt musestudie fra 1968 hovedreferansen som stadig går igjen (6). Dette er selvsagt altfor svake ”bevis” for å hevde at soppene er giftige, noe også våre hjemlige soppeksperter Schumacher & Høiland medgir i en artikkel fra 1983 (7).
Det hevdes videre at mange slørsopper er kjemisk og fylogenetisk beslektet med de giftige slørsoppene, og at dette kan bety at de er giftige. Imidlertid ser DNA-analyser ut til å kunne gi en total nyinndeling av slørsoppene, hvor blant annet den nevnte rimsoppen plasseres midt blant slørsoppene (8).
I ”nyhetsbrevet” fra Giftinformasjonssentralen (2) hevdes det at de giftige slørsoppene i tillegg til giftstoffet orellanin inneholder giftstoffer av typene cortinarin A og B. Hvorvidt disse stoffene i det hele tatt eksisterer, er imidlertid tvilsomt (4). De ble beskrevet av en forskergruppe i Chicago (9), men andre forskere har senere ikke greid å verifisere funnet.