Artikkel
Arrangør er Helsedepartementet i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Hovedtemaene for konferansen er innholdet i begrepet distriktsmedisin og organiseringen av legetjenesten i distriktene. Målgruppen er leger, planleggere og helsemyndigheter.
– Med fastlegeordningen fikk vi en administrativ reform av allmennmedisinen. Nå trenger vi en debatt om innholdet i allmennmedisinen i utkantstrøk, og hvordan primærhelsetjenesten kan bli en grunnmur i helsevesenet, sier professor Toralf Hasvold ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø.
Distriktsmedisin er et konsept med to hovedelementer, ifølge Hasvold: Det ene er den kompetanse som trengs for å drive en god førstelinjetjeneste på steder der det er stor avstand til sykehus. Det andre er hvilke krav som stilles til allmennleger som jobber og bor i distrikt sammen med sine pasienter, et typisk trekk ved det å være lege i utkantstrøk.
– Begrepet distriktsmedisin er en norsk parallell til det engelske uttrykket «rural health movement». Dette er betegnelsen på en pågående bevegelse i Canada og Australia. Håpet er at konferansen i Tromsø kan være startskuddet til en diskusjon om utfordringene i norsk allmennmedisin, og ansvars- og oppgavefordelingen mellom første- og annenlinjetjenesten, sier Hasvold.
Han understreker at konferansen ikke har til hensikt å skape en faglig polarisering:
– Det er viktig å unngå interessekonflikter mellom by og land. Men vi trenger en økt bevisstgjøring om allmennlegenes ulike roller og funksjoner, sier han.