Seks delegater om Legeforeningens organisasjon

Henning R. Aanes , kommunelege I, Nordland lægeforening:

– Det er nødvendig med relativt omfattende organisasjonsendringer. Dette er en gyllen anledning til å ruste opp tillitsvalgtarbeidet, og kanskje spesielt få bedret samarbeidet mellom første- og annenlinjetjenesten på tillitsvalgtnivået. Lokal tilhørighet vil fortsatt være viktig.

– Organiseringen av Legeforeningen må ta utgangspunkt i geografisk tilhørighet, men det kan vise seg at man må gjøre lokale tilpasninger. I Nord-Norge er det fem foretak, og det kan kanskje vise seg fornuftig å organisere tillitsvalgtarbeid innen hver av disse, med en overordnet nordnorsk avdeling. Men på Østlandet kan en god løsning være helt annerledes, og jeg vil ikke binde meg til en sikker oppfatning om dette spørsmålet nå. Vi har jo ellers et paradoks: Folk skal ha fast lege, men fritt sykehusvalg. Selv om jeg synes det er fint at sykehusene konkurrerer om å gjøre en god jobb, er jeg opptatt av at ingen kommunelege er tjent med å undergrave sitt lokalsykehus. Primærleger bør engasjere seg i å bedre samarbeidet med eget sykehus, sier Henning R. Aanes.

Irene Teslo , barnelege ved Ullevål universitetssykehus, landsrådsrepresentant i Ylf:

– Vi trenger en organisasjonsmodell som i størst mulig grad gir leger gode arbeidsforhold, slik at vi kan gjøre jobben vår. For å få til det, må vi sørge for å styrke faglighet og ledelse av fagenhetene, og få økt anerkjennelse av vår faglige kompetanse. I tillegg må vi styrke rettighetene og mulighetene til tillitsvalgte på lokalt plan. Jeg mener det også er nødvendig at vi har en overbyggende organisasjon som er synlig, lett tilgjengelig, dynamisk og fleksibel i forhold til forandringer, internt i organisasjonen så vel som utad, sier Irene Teslo.

Ved raskt å sette ned et utvalg som skal se på organisjonsutviklingen i Legeforeningen, synes Teslo at foreningen har vist ønske om å møte de forandringer som skjer nå og videre fremover. Irene Teslo ble selv valgt til medlem av det nyopprettede organisasjonsutvalget på landsstyremøtet.

Hva dette vil innebære av endringer, må det være opp til utvalget å gi konkrete forslag om, sier Teslo.

Dagfinn Gedde-Dahl , sjeflege ved Diakonhjemmets sykehus, tidl. president i Legeforeningen:

– Den viktigste utfordringen for Legeforeningen er å få på plass en organisasjon og et tillitsvalgtapparat som er tilpasset den nye virkeligheten for sykehusene og spesialisthelsetjenesten. Det betyr ikke å gjøre alt på nytt, men å bygge videre på eksisterende strukturer og kompetanse. Foretaksmodellen er en organisasjonsform som vil bringe inn nye forutsetninger for å forhandle om lønns-, arbeids- og utdanningsbetingelser. For å nyttegjøre seg av mulighetene reformen byr på, kreves det en offensiv og dynamisk holdning fra Legeforeningen i forholdet til staten som sykehuseier.

– Hvordan kan dette best skje?

– Det viktigste er å være på banen der reformarbeidet foregår og beslutningene blir tatt. Vedtaket om å opprette regionale interimsutvalg av tillitsvalgte er et viktig foreløpig skritt. Arbeidet med å videreutvikle organisasjonen handler om ledelse. Legeforeningen må finne frem til lederkandidater, og lære dem opp i organisasjonslivets spilleregler. Lederne må være lojale og samlende, og de må kunne forholde seg rasjonelt til andre aktører og til helsemyndighetene.

Berit Kjærran Norling, privatpraktiserende spesialist, Praktiserende Spesialisters Landsforening:

– Det er nødt til å bli mer åpenhet og samarbeid på alle plan i Legeforeningen. De små yrkesforeningene må ikke bli overkjørt. I dag blir det tatt beslutninger i fora som ikke er beslutningsdyktige og det bygges allianser som er vanskelige å forstå når man sitter utenfor. I løpet av toårsperioden til det siste sentralstyret, er jeg som leder i PSL innkalt én gang for å uttale meg om en sak! Alle yrkesforeninger bør være representert i sentralstyret. Nå er det blokkdannelser og ganske uoversiktlig. Ylf hadde ikke behøvd å gå så sterkt ut mot Bakke-utvalget, det var vel ingen i utvalget som ønsket å fjerne den gode tillitsvalgtopplæringen til Ylf. Men man snakker jo knapt sammen, sier Norling.

For PSL vil regional tillitsvalgtordning være det beste, fordi vi er så få og sitter så spredt. Det vil bli mer interessant å være tillitsvalgt. Men PSL vil absolutt ha en forhandlingsavdeling i Oslo med samling av kompetansen der. Det er mulig de store yrkesforeningene synes de har behov for regionale avdelingskontorer, men det er ikke gunstig å spre kompetansen, mener Berit Kjærran Norling.

Anne Cathrine Næss, seksjonsoverlege ved

Ambulansetjenesten/AMK-avdelingen, Ullevål universitetssykehus, Oslo lægeforening:

– Leger og fagmiljøer over hele landet er ikke bare spent, men nokså uforberedt på hva som kommer. Man spør om hva sykehusreformen og foretaksmodellen vil bety for hvordan helsevesenet blir organisert og spesialistfunksjoner fordelt. Det er et viktig signal til Legeforeningens medlemmer at landsstyret har gått i gang med en organisasjonsdebatt og bestemt seg for å opprette regionale interimsutvalg, sier Næss.

– Legeforeningen kan ikke bare stå med luen i hånden nå. Vi må forberede våre lokale tillitsvalgte på den nye rollen de kan vente seg: å være meklere mellom faggrupper og sykehusledelsen. Det vil kreve et mer profesjonelt tillitsvalgtapparat som samtidig er forankret i fagmiljøene. Det som er helt klart, er at vi som leger ikke lenger kan holde på med hva vi vil. Vi vil måtte gjøre prioriteringer ut fra økonomiske og organisatoriske hensyn. Derfor er det viktig at vi er med i debatten om funksjonsfordeling, og viser vilje til å tenke og handle på tvers av fylkesgrensene. Aller viktigst blir det å ivareta kvaliteten og kapasiteten i spesialistutdanningen, som etter Legeforeningens syn er et nasjonalt anliggende, mener Anne Cathrine Næss.

Tone Skeie Jensen, overlege ved Det Norske Radiumhospital, Seksjon for gynekologi, Hordaland legeforening:

Slik jeg ser det, er dagens legeforening ikke organisert til å møte utfordringene i forbindelse med etableringen av helseforetak. I tillegg mangler de lokalt tillitsvalgte skolering. Det er imidlertid et problem at vi foreløpig ikke vet hva vi møter, bortsett fra at vår forhandlingsmotpart er NAVO. Foretakene er under utarbeiding og vi vet heller ikke om vi skal forhandle lokalt eller regionalt, om det blir fylkesstruktur eller regional struktur. Ved at landsstyret så raskt nedsatte et organisasjonsutvalg, kan vi være med på å legge premissene for hvordan organiseringen av spesialisthelsetjenesten i de nye helseforetakene. Dette er en glimrende anledning til å påvirke lønns- og arbeidsforhold. Personlig tror jeg også det vil være en fordel om vi lager større enheter i foreningen slik at man blir mer slagkraftig lokalt, for eksempel at sykehusleger samles i én yrkesforening. Uansett bør samarbeidet mellom Ylf og Of bli tettere. For øvrig synes jeg at dette har vært et spennende landsmøte med gode diskusjoner og vilje til endring for å oppnå resultater. Det gir meg lyst til å fortsette som tillitsvalgt for å arbeide videre med revitaliseringen av foreningen, sier Tone Skeie Jensen.