Viktige tilpasninger
Wisløff forsikret landsstyret om at sykehusreformen er mer enn en strukturreform. Han kalte den også en innholds- og kompetansereform, og viste til at så vel forskning som kompetanseheving og utvikling av medisinsk praksis, er nedfelt i de regionale helseforetakenes vedtekter.
– Vi skal bidra til at leger og annet helsepersonell får skikkelig etter- og videreutdanning, sa Wisløff, som la til at tilpasninger vil ta tid: – Sykehusreformen må komme knirkefritt i gjenge, før vi kan begynne en grundig dialog om videre- og etterutdanningen.
Jørgensen påpekte at forutsetningene for kvalitet er at spesialistutdanningen er målstyrt, regelstyrt og følger en nasjonal standard.
– Overgangen til sykehusreformen stiller spesialistutdanningen overfor en rekke nye utfordringer. Det blir viktig å vektlegge både bredde- og dybdekunnskap, hvilket betyr økt satsing på forskning og kunnskapsbasert medisin. I denne prosessen må Legeforeningen også flytte oppmerksomheten fra egen interesser til samfunnets krav, sa Jørgensen.
Leder i Yngre legers forening, Bente Kristin Johansen, advarte mot konsekvensene som et fremtidig legeoverskudd kan få for kvaliteten i spesialistutdanningen. Det samme gjorde Øyvind Østerås, leder i Norsk medisinstudentforening. Leder i Overlegeforeningen, Bente Mikkelsen, understreket profesjonens ansvar for spesialistutdanningen. Daværende visepresident Hans Kristian Bakke utfordret myndighetene til seriøst å vurdere utdanningskapasiteten i forhold til kvaliteten i turnustjenesten.