Bekymret for kriselager
Med heving av den russiske atomubåten Kursk og terroraksjonene i USA som bakteppe, har det kommet reaksjoner fra norske leger. En av dem er Jan Due, avdelingsoverlege ved Regionsykehuset i Tromsø. Han sier til avisen Nordlys (2) at sykehuset bare én gang de siste 25 årene har trent på en krigssituasjon.
– Det store problemet, og det er fryktelig bekymringsfullt, er at den tidligere beredskapen Norge hadde i forhold til krig, den har vi ikke lenger, sier han og illustrerer dette med at aksjene i Norsk Medisinaldepot, som siden 1970-tallet har ivaretatt kriselageret for legemidler, nylig ble solgt til Tyskland, og at ingen lenger har denne oppgaven.
– Skal et sykehus ha ekstra tilførsel av visse typer legemidler ved en katastrofe, må produsenten kontaktes. Befinner produsenten seg i et annet land, og flytrafikken er lammet, så blir katastrofen atskillig større, uttaler avdelingsoverlegen som også leder regionsykehusets katastrofekomité.
I statsbudsjettet går det frem at ansvaret for etablering og drift av et nasjonalt legemiddellager nå skal legges ut på anbud blant grossistene, og at Statens helsetilsyn skal forestå anbudsprosessen.